Det var noe som summet. En flue.
Han var ute av stand til å bevege seg, og kunne ikke annet enn å lytte til den virrende basstonen og prøve mentalt å følge dens ferd rundt i det lille rommet. Hvor var den? Ved vasken? Ved avløpet i gulvet?
Det ble helt stille, men så flimret noe i øyekroken. Han ristet voldsomt på hodet for å forhindre at den kom nærmere, men den ventet og landet deretter på kinnet der han var mest svett. Den lettet da han rykket til, men kom straks etter tilbake. Han var fullstendig prisgitt fluens nåde. Og det virket som om den visste det, der den somlet av sted lik de furtne tenåringsguttene som pleide å henge rundt High Street.
Fluen danset over det fuktige oppvaskhåndkleet som var stappet inn i munnen hans og satte kursen for neseborene, den lettet og landet, den milde berøringen av føttene og vingene var litt av en plage. Da den omsider fløy sin vei, satte den kursen rett mot vinduet, den eneste lyskilden. Han snudde hodet langsomt for å se den dunke frenetisk inn i vindusruten, før den falt ned i karmen.
Den var også en fange.
Han lukket øynene og prøvde å konsentrere seg om hvordan han skulle komme seg ut. Han ante ikke hvor lenge han hadde vært her. Eller hvor lang tid han hadde før de kom tilbake. Det ble stadig dunklere i rommet. Sommerkvelden mørknet og enda en gang kjempet han imot det som bandt ham fast, helt til musklene brølte at han måtte slutte. Det var nytteløst. Kanskje han kunne få spyttet ut knebelen og rope på hjelp? Han tvang munnen så vidåpen han kunne, så det knaket i kjevebrusken, og dyttet til den fuktige tøybiten med tungen mens han gynget på stolen. Det fungerte, men anstrengelsen fikk blodet til å synge i ørene og han fikk et kvelningsanfall. Han holdt opp, prøvde isteden å roe ned pusten, dypt inn gjennom nesen. Deretter kastet han på seg til stolen vippet, og han deiset i gulvet.
Mens han lå der ble han brått oppmerksom på stillheten i rommet. Han anstrengte seg for å høre surret fra fluen og dens hjelpeløse forsøk på å knuse glasset. Men det var ikke noe å høre.
Hadde den unnsluppet? Hvordan?
Frykten spredte seg gjennom hele kroppen og hjertet begynte å dunke mot brystveggen.
Noen måtte ha sluppet den ut. Mens han kjempet for å komme seg løs. Åpnet døra bak ham. Kommet inn. Han prøvde å snu hodet for å se.
Til toppen