Den kalde krigen er tilbake i ny drakt. Le Carré tar sin egen klassiker og gjør den til noe helt annet enn hva den var.
| Forfatter: | John le Carré |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2017 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | A legacy of Spies |
| Oversatt av: | Grinde, Heidi |
| Serie: | George Smiley |
| ISBN/EAN: | 9788202561987 |
| Kategori: | Thriller |
Den kalde krigen er tilbake i ny drakt. Le Carré tar sin egen klassiker og gjør den til noe helt annet enn hva den var. Spionenes arv er hans første Smiley-roman på 25 år!
Det er klart for ny spionthriller à la le Carré når mesteren selv tar oss tilbake til det iskalde 50- og 60-tallet. Du trodde at han hadde fortalt oss alt da du lukket Spionen som kom inn fra kulden. Selvsagt hadde han ikke det. Selvsagt holdt le Carré avgjørende materiale skjult. Spionens varemerke er jo nettopp dette. Å aldri gi ut mer informasjon enn nødvendig. Men hva skjer når ofrenes etterkommere flere tiår senere stiller den kalde krigens helter til veggs?
Iskalde Le Carré
Peter Guillam, George Smileys iskalde høyre hånd i British Secret Service, er gråhåret nå. Årene har gått, han lever ut alderdommen på familiegården i Bretagne når et brev fra den gamle arbeidsgiveren hans bryter idyllen og tvinger ham til London.
Hvorfor? Den kalde krigen har innhentet ham: – Du bes møte til avhør om en sak der du spilte en viktig rolle. Punktum. Peter reiser, og tar oss med på et fascinerende møte mellom den kalde krigens såkalte intelligente operatører og nåtidens anklagere uten et fnugg av forståelse for hva mesterspioner som George Smiley, Alec Leamas og Peter Guillam egentlig drev med.
Gransker sin fortid
The Circus, som British Secret Service ble kalt blant innvidde, skal granskes. Peter bruker høreapparat, men det er til liten hjelp når han grilles av et par umulige advokater, Bunny – den bebrillede, engelske skolegutten av udefinerbar alder som bruker bukseseler, og Laura – korthåret og faretruende businesslike. Barna til to av de mest betrodde i The Circus mistet sine respektive foreldre i den kalde krigen. De er overbevist om at deres foreldre døde som følge av noe som kan være en fadese av Tjenesten.
Dobbeltmoralens lys
Saken og avhørene setter Tjenesten i et elendig lys. Dobbeltmoralens avslørende lys forteller leseren at spionen egentlig aldri kom inn fra kulden. Rapport etter rapport slår fast at det var nettopp tilværelsen i de kjøligste dagene som gjorde livet som spion uendelig fascinerende. Som Guillams advokat Tabitha så enkelt slår fast: – Problemet med dere spioner er at ingen av dere vet hva sannhet er. Når livet er skygrått og iskaldt, ofrer dere til og med deres aller nærmeste kolleger ...
Fortidens mørke hull
Prosessen som Peter Guillam gjennomgår i løpet av avhør og lesing av rapporter, er mesterlig beskrevet av spionkrimmens maestro. Guillam tvinges til å gjenoppleve gamle eventyr som fremprovoserer nye spørsmål. Når fortidens mørke hull skal fylles ut, viser le Carré nok en gang hvilken eminent forteller han er. Måten han vever fortid og nåtid sammen på er genial. Små, intrikate historier spekket med engelsk klassisk humor, med de store heltene i hovedrollen.
To bøker – én opplevelse
Spionenes arv er bok nummer 24 fra tastaturet til le Carré, og viser at mannen holder koken. Boken holder ikke bare et høyt og intelligent litterært nivå, den gir også leserne den aller siste puslebrikken, som vi har savnet i hele 54 år. De to romanene som er skrevet med et halvt århundres intervall, utfyller hverandre perfekt. Ikke rart at ekspertene kaller le Carré den mest betydningsfulle forfatteren i andre halvdel av forrige århundre i Storbritannia. Mannen er rett og slett spionenes litterære mester!
Av Bernt Roald Nilsen
| Spionenes arv | |||
| Bokmål | Ebok | 2017 | |
| Spionenes arv | |||
| Bokmål | Heftet | 2018 | |
| Spionenes arv | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2017 | |
«Hva er tiltalen, da, Bunny?» spør jeg muntert nå da vi er i nærkamp. «Har jeg satt fyr på Dronningens havnelager?»
«Nå da, nå da, tiltale er sterkt sagt, Peter!» protesterer Bunny like muntert. «Bare ting som må oppklares. La meg stille deg bare ett spørsmål i utgangspunktet. Er det greit?» Plirende øyne igjen. «Operasjon Vindfall. Hvordan ble den satt opp, hvem ledet den, hvordan kunne den gå så galt, og hvilken rolle spilte du selv?»
Føler sjelen seg lettere når du innser at dine verste anelser er blitt oppfylt? Ikke i mitt tilfelle.
«Var det Vindfall du sa, Bunny?»
«Vindfall.» Litt høyere, i tilfelle høreapparatet ikke hadde fanget det opp.
Langsomt nå. Husk du er gammel. Hukommelsen er ikke din sterkeste side nå om dagen. Ta deg tid.
«Hva dreide Vindfall seg egentlig om, Bunny? Kan du gi meg et stikkord? Hvilket år snakker vi om?»
«1961, 1962, omkring da.»
«En operasjon, sier du?»
«Fordekt. Kodenavn Vindfall.»
«Og målet skulle være?»
Laura skyter inn fra dødvinkelen: «Sovjet & Satellittstatene. Rettet mot den østtyske etterretningstjenesten. Også kjent som Stasi,» brøler hun av hensyn til meg.
Stasi? Stasi? Et øyeblikk … å ja, Stasi.
«Og hva var hensikten, Laura?» Nå når jeg har skjønt det.
«Skape en illusjon, villede fienden, beskytte en vital kilde. Få tilgang til Moskva Sentral i den hensikt å identifisere den eller de forræderne vi følte befant seg i Circus’ egne rekker.» Og så skiftet hun gir, stemmen ble klagende: «Bortsett fra at vi har absolutt null arkivmateriale lenger. Bare en mengde kryssreferanser til mapper som er sporløst borte. Forsvunnet, antatt stjålet.»
«Vindfall, Vindfall,» gjentar jeg, rister på hodet og smiler slik gamle mennesker gjør, selv om de ikke er fullt så gamle som andre kanskje tror de er. «Beklager, Laura. Det ringer ingen bjelle, er jeg redd.»
«Ikke engang et lite klemt i det fjerne?» Bunny.
«Ikke ett eneste, dessverre. Jeg er helt blank …» mens jeg med makt skyver vekk et indre bilde av en ungdom kledd som pizzabud krumbøyd over styret på en motorsykkel med L-skilter – meg selv på spesialoppdrag, jeg skal bringe mapper fra Circus til Et sted i London, det er sent på natten, og det haster.
«Og bare i tilfelle jeg har glemt å nevne det, eller du ikke hørte hva jeg sa,» sier Bunny med sin mildeste stemme, «så har vi forstått det slik at din venn og kollega Alec Leamas også var involvert i operasjon Vindfall, og du husker muligens at han ble skutt og drept ved Berlin-muren mens han prøvde å hjelpe kjæresten Elizabeth Gold, som allerede var blitt skutt og drept ved Berlin-muren. Men du hadde kanskje glemt det også?»
«Nei, for faen, selvfølgelig ikke,» sier jeg skarpt. Og deretter, som en forklaring: «Du spurte meg om Vindfall, ikke om Alec. Og svaret er nei. Jeg husker ikke den operasjonen. Aldri hørt om den. Beklager.»
