Paranoia-makeren

Når du leser Egelands bøker, er du aldri sikker på hvem du kan stole på, hva som er fiksjon og hva som er fakta, eller hvordan den makeløse lesefesten skal ende. Det er også tilfellet i Nostradamus testamente!

Og aller minst kan du stole på spåmenn. Ta Nostradamus for eksempel. En spåmann som sies å ha produsert minst ti tusen spådommer. Akkurat passe vage til å kunne bli oppfylt en eller annen gang. Det er det som er kunsten ved å spå, men kanskje ikke ved å skrive, Egeland?

Det skjønnlitterære privilegium
– Store deler av det jeg skriver er basert på fakta. Jeg er jo opprinnelig journalist, vant til å finne fakta og gjøre mye research før jeg setter meg foran tastaturet. Og så kommer det skjønnlitterære privilegium meg til gode. Retten til å dikte videre ut i fra fakta, skape en ny virkelighet. For eksempel gi en alternativ forklaring på bibelhistorien og store myter, mitt litterære prosjekt utover det å underholde er jo å se etablerte sannheter med et annet blikk. Det tillater jeg meg til gagns i Nostradamus’ testamente. Et eksempel: Er vi skapt i Guds bilde – eller er Gud skapt i vårt bilde? Kan Gud rett og slett forklares ved hjelp av psykologi og nevrobiologi? 

Medici, Paktens Ark og en anti-helt …
Han leter etter spennende historiske konsepter, og når det gjaldt Nostradamus hadde han til og begynne med kun «ukebladkunnskap». Treffsikkerheten gjorde Egeland nysgjerrig, han skaffet seg originaltekster på mellomfransk og tok utgangspunkt i noen sentrale vers, som viste at spåmannen kanskje ikke var så treffsikker likevel. Dette blandet han med fascinasjonen for Medici-familien, som regjerte i Firenze med kongelig makt i tre hundre år. Så laget han en klangbunn som handlet om å finne Paktens Ark, hva nå det måtte vise seg å være. En perfekt miks for Bjørn Beltø, den livredde antihelten som aldri gir seg når tampen brenner. Altså ingen klassisk krim, Egeland?

Spenning på flere nivåer
– Nei, det overlater jeg til dem som kan det. Jeg har valgt en annen vei, der jeg utfordrer sjangeren, trekker den i flere retninger, og prøver å lage spenning på flere nivåer. Denne boken er dels en thriller der helt og skurk farer høk over høk, dels en jakt på historiske hemmeligheter vi ikke er sikre på hva er, dels en tilnærming til teologiske sannheter vi tar for gitt, ispedd en dose kjærlighet du ikke akkurat levner den store sjansen. Bjørn Beltø har lett for å forelske seg i feil kvinne, og denne gang er det Angelica, den uoppnåelige, verdensvante, som trekker han med i et drama på liv og død for å redde sin sønn og sin elskede mann. Han lar seg overtale, og når Beltø først er med er han den mest innbitte av dem alle.

Typisk Egelandsk
Det ligger en konflikt i forholdet mellom de to; Bjørn Beltøs intellektuelle tilnærming og Angelicas pragmatiske utålmodighet i jakten på sine nærmeste. Som i de andre bøkene til Egeland, handler Beltø-prosjektet om de store ting, leseren utfordres intellektuelt, koder og anagrammer skal knekkes, underveis kommer paranoiaen stadig på besøk, for verken anti-helten vår eller leseren er sikre på hvordan lesefesten skal ende. Den drivende uroen er typisk Egelandsk, du får følelsen av å befinne deg et sted mellom Umberto Eco og Dan Brown, verken mer eller mindre, det er unorsk og internasjonalt, krevende og spennende. Hvordan klarer Egeland selv å holde stø kurs med et så krevende prosjekt?

En vemodig lettelse
– I skriveprosessen er det som om boken min er et urverk med hundrevis av små tannhjul som skal passe inn i hverandre i tid og form. Jobben er å holde orden på tannhjulene, så kaos blir til orden – til slutt. Denne gang flyttet jeg på både kapitler og løsninger, og jeg har brutt reglene for skjønnlitterær skriving flere steder, kanskje uten at leseren oppdager det. Og så har jeg jo flere gode medlesere underveis, blant annet forlagsfolk; det gjelder å lytte til de riktige rådene og holde fast ved sin egen visjon, sier Egeland.

punktumet er en vemodig lettelse. Det er som å forlate en jobb, eller å gå opp til en svært så offentlig eksamen annet hvert år uten å vite hva resultatet blir.

Til toppen