Actionfylt trikke-thriller
– Jeg begynte å skrive på Falken for flere år siden, forteller Egeland, – men rastløs som jeg er, har jeg hoppet fra prosjekt til prosjekt. Men trikke-thrilleren har hele tiden presset på. Så da jeg var ferdig med Codex, kjente jeg at nå var tiden inne.
– Så i stedet for et nytt Beltø-eventyr ble det en trikke-thriller?
– For meg var det herlig forfriskende å jobbe i et nytt, intenst og tett format. Jeg vokste opp med Alistair MacLean og Fredrick Forsyth og elsker smarte actionthrillere. De som har lest Ulvenatten, eller sett filmen eller tv-serien, vil kjenne igjen både formen og formatet.
– Mange lesere savner Beltø?
– Jeg tror forfattere har godt av å endre fokus med jevne mellomrom. Min store skrekk er å ende opp med å skrive «den samme boken» om og om igjen.
– Hva slags bok er Falken?
– Ambisjonen har hele tiden vært å skrive en så intenst spennende thriller at leseren vil ha problemer med å legge den fra seg. Se for deg en blanding av tv-serien 24 og Sjakalen av Fredrick Forsyth. Der har du ambisjonsnivået.
– Handlingsdrevet eller karakterdrevet?
– Begge deler. Leserne blir kjent med ti gisler som høyst ufrivillig blir revet ut av sin trygge hverdag. Vi følger arbeidet til politiet – både i staben på Politihuset og til den utegående aksjonslederen fra Deltatroppen – og vurderingene til landets justisminister. Dessuten er vi tett på Kristin Bye og staben i TV-redaksjonen som dekker utviklingen. Men alt som skjer, styres jo av kaprerne.
– Hvorfor en trikk?
– Hvorfor ikke? Fly lar seg ikke kapre lenger. Ideen kom da familien flyttet og jeg meldte overgang fra T-banens linje 5 til trikkelinje 19 mellom Ljabru og Majorstuen. Jeg elsker å ta trikken! Og så sitter du der og skrangler gjennom byen før det stiger på noen som ser skumle ut, og dermed overtar forfatterfantasien: Tenk om han tar frem et våpen … Og i Falken – vel, der gjør han nettopp det. Jeg har forsøkt å gjenskape den følelsen av uvirkelighet som jeg tror alle ofre for terroraksjoner sliter med. Ingen tror jo at de skal bli rammet av en terrorhandling. Så hva går gjennom hodene til en gruppe gisler? Jeg tror at noen begynner å reflektere over livet, noen hensynker i lammende frykt, noen får panikk, mens andre søker trøst og støtte hos Gud. Jeg prøver å tegne et mest mulig realistisk bilde av tankegangen til de ti stakkarene som blir kapret.
– I motsetning til din forlagskollega Jørn Lier Horst har du ingen bakgrunn fra politiet. Hvordan tror du politiet ville ha håndtert en slik kapring?
– Som en politimann fra Delta-troppen en gang sa til meg: «Vi vil jo gjerne hjem til middag, vi også.» Jeg har fått utrolig god hjelp fra et stort antall aktører – i nødetatene, i Sporveien, i utenrikstjenesten, ja, overalt. Så jeg vil våge å påstå at fiksjonen er svært nær virkeligheten.
– I vår tid er alt fra tv til nettaviser og sosiale medier en del av helhetsbildet?
– For å styrke realismen har jeg inkludert alt fra politiets Twitter-meldinger til nettavisenes lett upresise dekning mens hendelsene utspiller seg, og sågar Sporveiens avviksmeldinger til trafikantene.
– Og TV-dekningen?
– Jeg har hentet frem TV-stjernen Kristin Bye fra mine tre tidligere medie-thrillere. Kristin er nå ankerkvinne i Kanal ABCs kveldsnyheter. Aschehoug har for øvrig børstet støvet av Kristin Bye-thrillerne Trollspeilet, Åndebrettet og Ulvenatten og gjenutgitt dem i en fin pocket-serie.
Tom Egeland er intervjuet av Knut Gørvell.
Til toppen
