Lasaruseffekten (Innbundet)

Serie: Bjørn Beltø 7

Forfatter:

En helt vanlig dag i arkeologen Bjørn Beltøs liv er som et utsnitt av den mest spennende eventyrfilm. Etter å ha snust rundt i Juvdal i Djevelmasken, åpner Lasaruseffekten med at han får en mystisk telefon fra en mann som trenger hjelp. Abraham Cleveland er generalsekretær for Cox Vanderbilt Memorial Foundation, som har et samarbeid med det prestisjetunge amerikanske Columbia-universitetet. Stemmen i telefonen tilbyr Beltø et sjenerøst stipend for å lete etter De dødes bok, en myteomspunnet samling av religiøse tekster og okkulte oppskrifter. 

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 548
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
Serie: Bjørn Beltø
Serienummer: 7
ISBN/EAN: 9788203362347
Kategori: Nordisk krim
Omtale Lasaruseffekten

Bjørn Beltøs reinkarnasjon

Hva skjer med sjelen når vi dør? Arkeolog Bjørn Beltø er på saken i Lasaruseffekten.

En helt vanlig dag i arkeologen Bjørn Beltøs liv er som et utsnitt av den mest spennende eventyrfilm. Etter å ha snust rundt i Juvdal i Djevelmasken,  åpner Lasaruseffekten med at han får en mystisk telefon fra en mann som trenger hjelp. Abraham Cleveland er generalsekretær for Cox Vanderbilt Memorial Foundation, som har et samarbeid med det prestisjetunge amerikanske Columbia-universitetet. Stemmen i telefonen tilbyr Beltø et sjenerøst stipend for å lete etter De dødes bok, en myteomspunnet samling av religiøse tekster og okkulte oppskrifter.

Hva skjer når vi dør?
Tom Egeland har aldri vært redd for å bruke skrivemaskinen til å ta tak i de aller største temaene, enten han leter etter Jesus blodlinje i Sirkelens ende eller finner ut hvem og hva Gud egentlig er i Nostradamus' testamente.

Når han kombinerer disse ambisjonene med en ungdommelig nysgjerrighet og dyptpløyende research, blir historiene om Bjørn Beltø en fryd å følge. Som en hvilken som helst Indiana Jones eller Tintin drar han dit ledetråden sender ham, og mellom kapitlene flyr Beltø lekende lett fra land til land og kontinent til kontinent. 

Beltø blir alltid svak når han får en solid utfordring, og reiser rundt i klosterbiblioteker og jødiske samlinger for å spore opp boken han egentlig ikke er sikker på om eksisterer. På veien treffer han blant annet den eksentriske rikmannen François Mulligan, sin gamle flamme Diane, den enøyde abbeden Nicodemus på klosteret Sacra di St. Michele, sjefbibliotekaren Angelo Drago og ikke minst Annabelle Craft, en nervøs - ja, noen vil si paranoid - Yale-forsker som har katalogisert De dødes bok-referansene slik ingen før har klart. 

Er milliarder av kristne villedet?
På Beltøs sedvanlig hektiske reiser fra Windsor via den italienske landsbygden og Roma til New York og Philadelphia er det derimot én mann han aldri treffer: oppdragsgiver Abraham Cleveland. Etter hvert skjønner vi at det er ikke bare De dødes bok som kulturskatt det letes etter, det er innholdet som kan virke eksplosivt på alt vi vet om kristendommens lære: Hva skjer egentlig med sjelen etter atvi dør, og ikke minst: når vi dør? Er det så sikkert at den forsvinner, slik ateister tror? Eller er milliarder av kristne villedet når de tror på evig frelse og at sjelen drar til himmelen? Finnes det en kobling mellom tidlig kristendom og troen på reinkarnasjon? Og hva foregår egentlig på laboratoriet til farmasøytgiganten Xian Industries i USA?

Vi heier på Bjørn Beltø
Lasaruseffekten er en bok for fans av Egelands omfattende graving i religiøse tekster like mye som de som elsker den snurrige arkeologen Bjørn Beltø. Mens han står i mediastormen og presenterer sine oppsiktsvekkende, bibelendrende funn for verdenspressen, er han fremdeles den usikre albinoen som drømmer om å kunne snakke normalt med kvinner og slippe unna frykten som hele tiden gnager i ham. Slik blir Lasaruseffekten både en nær og stor bok. Vi heier på Beltø, og grøsser nesten i frykt for hvilke deler av verdens mest kjente bok – Bibelen – Tom Egeland skal ta for seg i neste kapittel. 

 Av Asbjørn Slettemark

Til toppen

Flere bøker av Tom Egeland:

Intervju

Svaret på livet (og dødens) store spørsmål

– For Bjørn Beltø er en doktorgrad utrolig mye mer sexy enn silikonpupper, sier Tom Egeland. I Lasaruseffekten treffer den berømte arkeologen en amerikansk forsker mens de sammen leter etter De dødes bok.

De dødes bok står i sentrum i Lasaruseffekten. Når dukket den opp på din og Bjørn Beltøs radar, og hva er det som gjør deg så åpenbart fascinert av den?
– De dødes bok materialiserte seg først som en tittel i hodet mitt. Bare hør på klangen – De dødes bok…passe creepy! Den egyptiske Dødeboken er bare ett av foreleggene for De dødes bok, som rommer enda eldre og dypere esoterisk visdom. Tenk deg et verk fra oldtiden med alle svarene på dødens gåter og sjelens natur, hvor ufattelig fascinerende ville det ikke ha vært å lese en slik bok? 

Hva var det morsomste å researche til Lasaruseffekten?
– Som de fleste er jeg nysgjerrig på hva som skjer med oss når vi dør. Å sette seg inn i dødsprosessene – og teoriene om hva som fysiologisk skjer med hjernen og tankevirksomheten vår mens vi dør – var skummelt og spennende på samme tid. Den mest overraskende researchen knyttet seg nok til holdningene til reinkarnasjon i jødedommen og den tidlige kristendommen. Noen tidlig-kristne sekter trodde på sjelevandring, men den forestillingen ble naturlig nok slått hardt ned på av kirkefedrene.      

Bjørn Beltø er like nervøs og usikker som alltid, men også fryktelig nysgjerrig. Hva er det som lokker ham ut på eventyr når han får denne litt tvilsomme henvendelsen om De dødes bok?
– Han er nysgjerrig på fortidens gåter – og når han samtidig skal finne ut av hva som egentlig skjer med oss etter døden, er det et oppdrag han ikke klarer å takke nei til. Selv om han hadde tenkt å male kjøkkentaket og fikse opp i balkongkassen. Bjørn Beltø er nysgjerrig og pågående, samtidig som han er engstelig og usikker av natur. Denne tosidigheten gjør det morsomt for meg å skrive om ham, for han er ingen typisk krimhelt.   

Bjørn Beltø sier ja til de fleste tilbud om eventyr han får. Har han noensinne sagt nei når eksentriske rikfolk ringer og vil ha ham på laget?
– Å ja, Bjørn sier nei stadig vekk. Men jeg skriver jo ikke bøker om det.

Beltøs tapte kjærlighet Diane dukker også opp som en bifigur, men den kvinnelige hovedrollen er en ny amerikansk forsker. Ser du for deg noen fremtid for Beltø og Annabelle Craft?
– Bjørns problem er at han drømmer om en fremtid med enhver uoppnåelig kvinne. For ham er en doktorgrad utrolig mye mer sexy enn silikonpupper.

Du får tilbakemeldinger fra prester og kristne som liker din graving i religiøse tema. Hvilke tilbakemeldinger forventer du nå som reinkarnasjon får plass i Bjørn Beltø-universet?
– I boken problematiserer jeg de kristnes forhold til reinkarnasjon satt opp mot kristne dogmer. Og som én av de kristne romanfigurene sier: hvis man bare justerer teologien og dogmene, kan man være kristen og samtidig tro på sjelevandring. Slik noen tidlig-kristne sekter gjorde. Boken foregir ikke å være noen fasit, som alltid er handlingen i Beltø-bøkene en tankelek som jeg håper utfordrer og stimulerer og kanskje provoserer leseren.  

I Lasaruseffekten handler det mye om hva som skjer med sjelen etter vi dør. Hva tror du selv etter å ha dykket ned i dette materialet?
– Som ateist tror jeg på et evig mørke. Men jeg håper jeg tar feil.

Det dukker opp flere sikkerhetstjenester - religiøse og nasjonale - i Lasaruseffekten. Er dette inspirert av ting som har skjedd i den virkelige verden?
– Sikkerhetstjenestene i boken representerer først og fremst en usynlig overmakt – vissheten om at «noen» vet hva du gjør, lytter til telefonsamtalene dine, leser epostene dine. I USA har NSA og Homeland Security mange fullmakter. Amerikanske myndigheter vurderte sågar å kreve passordene til Facebook og andre sosiale medier før folk fikk slippe inn i USA.

Som vanlig er vi nysgjerrige på veien videre går for Tom Egeland og Bjørn Beltø, hva leser du av research og potensielt kildematerial om dagen?
–  Et av de sentrale spørsmålene i bøkene om Bjørn Beltø, handler om Jesus. Hvem var han egentlig? Og hvordan ble han til den Kristus vi kjenner gjennom Det nye testamente? Det vil ikke overraske meg om Bjørn fortsetter å grave i disse mysteriene.

 Tom Egeland er intervjuet av Asbjørn Slettemark

 

 

 

Til toppen

Utdrag

HVA SKJER MED OSS når vi dør?

For noen er svaret enkelt. Enten paradis. Eller helvete. Andre tror vi blir gjenfødt. Kanskje som en elsket hersker i et fyrstedømme ved havet. Eller som kloakkrotte i Mumbai. Aldri godt å vite.

Du da, Bjørn? Hva tror du?

Jeg?

Jeg synes livet er vanskelig nok som det er. Døden gjør det ikke noe enklere.

.....

DE DØDES BOK. Det må jeg si. Et sagnomspunnet verk fra Babylon og Egypt – en samling med religiøse og magiske tekster, dødsriter, okkulte oppskrifter og profetier.

Likevel nølte jeg. «Hvorfor denne plutselige interessen for De dødes bok?»

«Stiftelsen har satt av et betydelig beløp til å oppspore en håndfull tapte tekster,» forklarte Abraham Cleveland. «Margites av Homer. Agrippina den yngres memoarer: Casus suorum. Shakespeares Love’s Labour’s Won og Cardenio. Lord Byrons memoarer. For å nevne noe. Men øverst på listen står selvsagt De dødes bok.»

Riktignok har jeg oppsporet ett og annet manuskript fra oldtiden. Men De dødes bok er ikke et verk du finner sånn helt uten videre. Ingen har sett snurten av kodeksen på fem hundre år. Overfor Abraham Cleveland innrømmet jeg at oppdraget fristet, for all del, men jeg hadde altfor mye å gjøre. Ingen tom unnskyldning. Ferien sto for døren. Jeg vurderte å male taket på kjøkkenet. Fikse opp i balkongkassen. Rydde på hjemmekontoret. Kjøpe ny mobil. Utover høsten skulle jeg samarbeide med noen kulturhistorikere om å belyse påvirkningen fra arabisk okkultisme i norrøn mytologi. I det hele tatt.

Jeg takket nei.

Så nevnte Abraham Cleveland størrelsen på stipendet. To hundre og femti tusen amerikanske dollar. I honorar. På forskudd.

Altså – to millioner norske kroner. For å lete etter en bok!

«Mest sannsynlig greier jeg ikke å finne den,» innvendte jeg. Alltid den ærlige.

«Hvis noen skal klare det, professor Beltø, er det deg.»

«Men –»

«Vi godtar ikke noe men.» Jeg hørte hvordan det selvsikre smilet sukret stemmen hans. Han visste hva jeg kom til å svare, den sniken, han visste. «Alle utgifter er selvsagt dekket, professor, i tillegg til selve honoraret.»

I noen sekunder grunnet jeg på tilbudet.

De dødes bok … To millioner kroner …

Det gikk som det måtte gå. Skamløst takket jeg ja til oppdraget.

Til toppen

Bøker i serien