Forfatter: | Jo Nesbø |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2011 |
Antall sider: | 455 |
Forlag: | Aschehoug |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Harry Hole |
Serienummer: | 9 |
ISBN/EAN: | 9788203350245 |
Kategori: | Nordisk krim og Hardkokt krim |
Forfatter: | Jo Nesbø |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2011 |
Antall sider: | 455 |
Forlag: | Aschehoug |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Harry Hole |
Serienummer: | 9 |
ISBN/EAN: | 9788203350245 |
Kategori: | Nordisk krim og Hardkokt krim |
- Jeg ser på meg selv som en underholder, som forhåpentligvis har et spennende eventyr å fortelle. For å sette det litt på spissen bruker jeg løgner for å fortelle noe som er sant. Eksemplene er falske, men de ligger ofte utrolig nær sannheten, sier Nesbø om krimbøkene sine.
Når Jo Nesbø vender tilbake med den niende romanen om sin hardkokte helt, får vi en beintøff Oslo-noir om dop, drap og sibirske gangstere. Og har du ikke lest de foregående bøkene i serien, har du mye godt lesestoff i vente. Når du først har begynt, er det fort gjort å bli hekta på Harry Hole!
Folket har talt:
Jo Nesbø er tidenes beste norske krimforfatter!
Krimhåndverk i verdensklasse! - Dagbladet
Terningkast 5 VG
Jo Nesbø binder med stødig hånd handlingstrådene sammen, og ratter med like stødig hånd boken i mål.Sindre Hovdenakk, VG
Leder for Voldsavsnittet ved Oslo Politidistrikt, Gunnar Hagen, lente seg bakover i kontorstolen sin og studerte mannen i lindressen. Det var tre år siden, den sydde flengen i ansiktet hadde vært blodrød og han hadde sett ut som en ferdig mann. Men nå så hans tidligere underordnede frisk ut, hadde fått et par hardt tiltrengte kilo på kroppen og skuldrene fylte ut dressen. Dress. Hagen husket drapsetterforskeren i olabukser og boots, aldri noe annet. Det andre uvante var klistremerket på jakkeslaget som fortalte at han ikke var ansatt, men besøkende: HARRY HOLE. Men stillingen i stolen var den samme; mer liggende enn sittende.
”Du ser bedre ut,” sa Hagen.
”Byen din ser verre ut,” sa Harry med en utent sigarett vippende mellom tennene.
”Synes du?”
”Jeg har aldri sett flere junkier og horer.”
”Og likevel ...”
”Likevel?”
Hagen reiste seg og gikk bort til vinduet. Fra sjette etasje på Politihuset kunne han se Oslos nye bydel Bjørvika ligge badet i solskinn. Oppussingen var i full gang. Rivingen ferdig.
”Det var enda verre for to år siden. Det siste året har det vært en markant nedgang i antall overdosedødsfall.”
”Å? Jeg så junkier jakte fra Oslo S helt opp til Dronningens gate. Streitinger på dyre sykler sette sprøyter på hverandre.”
”Det færre narkomane og mindre heroin i gatene. Prisene har gått opp, forbruket ned. Og bystyret har fått det de har tryglet om. Oslo er ikke lenger på OD-toppen i Europa.”
”Jøss. Happy days are here again.” Harry la hendene bak hodet og så ut som han skulle skli ut av stolen.
Hagen sukket: ”Du har ikke fortalt meg hva som bringer deg til Oslo, Harry?”
”Har jeg ikke?”
”Nei. Eller mer spesifikt; hit til Drapsavsnittet.”
”Er det ikke vanlig å besøke gamle kolleger?”
”Jo, for andre, normalt sosiale mennesker, så.”
”Vel.” Harry bet i filteret på Camel-sigaretten. ”Yrket mitt er drap.”
”Var drap, mener du vel?”
”La meg omformulere; profesjonen min, faget mitt, er drap. Og det er fortsatt det eneste jeg kan noe om.”
”Så hva vil du?”
”Utøve faget mitt. Etterforske drap.”
Hagen hevet et øyebryn: ”Du vil jobbe for meg igjen?”
”Hvorfor ikke? Om jeg ikke husker feil, var jeg en av de beste.”
”Feil,” sa Hagen og snudde seg mot vinduet igjen. ”Du var den beste.”