Stjerneadvokaten som ble stjerneforfatter

Jens Lapidus er Sveriges svar på Jo Nesbø, og skriver virkelighetsnært om de råeste miljøene i Stockholm.

Jens Lapidus pynter ikke på sannheten. Med en lang bakgrunn som forsvarsadvokat med innsikt i Sveriges tyngste kriminelle miljøer, har han skrevet høyst reelle krimbøker som setter samtids-Sverige under lupen. Lapidus er ikke redd for å si hva han mener.

Han har blant annet uttalt at forfatter ikke er et ordentlig yrke og at han blir irritert av å lese skandinavisk krim fordi det er lite troverdig. Han mener det er mer enn nok av godt stoff å ta av i det ekte liv.

– Jeg jobbet i retten og følte at en dør åpnet seg til et Sverige jeg knapt visste at fantes. Jeg begynte å skrive fordi det var så spennende, men også som egenterapi. Noen advokater drikker, noen får harde hjerter, noen skriver, sier Lapidus.

– I de første 12 årene trengte jeg knapt å gjøre research. Jeg så så mye som advokat, møtte klienter, vitner, leste politirapporter, hørte historier, forteller Lapidus.

Det var en norsk forbryter som inspirerte Lapidus til å skrive krimserien med Emelie og Teddy som hovedkarakterer. Inspirasjonen fant han da han leste om kidnappingssaken som norske Philip Holst Cappelen fikk 18 års fengsel for.

– Mitt ytterste mål er å skildre mennesker i 3D. Også de som begår forbrytelser kan være hele mennesker. – God krim er historier som sier noe dypere om mennesket eller samfunnet, sier Lapidus.

Lapidus bestemte seg tidlig for at han ville vise tingene fra forbryternes ståsted. Hva er det egentlig som får mennesker til å se på kriminelle handlinger som eneste utvei?

– Hvorfor tror du bøkene dine har vært en så stor suksess?

– Jeg tror de berører noe ekte. De handler i bunn og grunn om hvordan det er å være menneske, men også om det virkelige samfunnet rundt oss. Dessuten er de morsomme, jeg synes i hvert fall det selv, sier Lapidus.

Til toppen

Jeg prøver å holde meg til de gamle reglene,» fortsatte Teddy. «Men det er vanskelig nå for tiden, jeg vil gjeninnføre et sivilisert miljø, få slutt på skytingen. Hva tror du om det?»
Loke reiste seg uten å si noe, og gikk mot kafeteriaen. Hadde han gjennomskuet ham så lett? Sett tvers igjennom løgnene hans?
Teddy så etter guttene. Lucas og Munin var høyt oppe i klatrestativet lengst unna.
Oppriktigheten hans føltes rar, og det han hadde sagt, var nytt. Han hadde aldri satt ord på følelsene før, han ville opprettholde noe, han ville få slutt på skytingen og drepingen. Det var et paradoks: når han hadde fått ordre om å ta et liv, begynte han å snakke om et annet miljø. Nevøen hans hadde blitt drept og gjerningsmannen, Max, hadde blitt dømt til fire år lukket soning på ungdomsanstalt. Det var ikke det han egentlig burde fått, livsvarig ville vært det eneste riktige – eller kuler i ansiktet – men Teddy hadde lagt hevnplanene på hylla. Max skulle sone sine fire år, og deretter få leve med samvittigheten.
Dior var bare tjue år gammel, en dum, ung idiot – ikke mange år eldre enn Nikola hadde vært. Teddy fortrengte tankene, han måtte ikke kverne på dette nå, ikke på et jævla lekeland.
Loke kom bort og satte seg. Han skjøv fram en asjett med en ny sjokoladebolle. «Jeg tror du trenger denne.»
«Ser jeg deprimert ut?»
«Det gjør du faktisk.»
Teddy hadde ikke lyst på bollen lenger.
«Vet du hva jeg tror?» sa Loke.
«Nei.»
«Jeg tror du må tenke utenfor boksen.»
Senere satt han og Lucas alene i bilen. De hadde spist på Pinchos, som Lucas hadde mast om i timevis. Hvordan kunne en femåring vite navnet på en restaurantkjede, hvor var verden på vei?
Teddy hadde en plan for hvordan alt dette med Dior skulle foregå. I morgen.
Han snudde seg mot Lucas. «Har du hatt det gøy i dag, gutten min?»
Lucas satt på en bunke sammenbrettede gensere som Teddy hadde lagt på passasjersetet i stedet for en sittepute, sånn at Lucas kom høyt nok til å bruke setebeltet.
«Hvor langt er skjegget til Loke?» spurte han.
«Det vet jeg faktisk ikke. Kanskje seksti centimeter.»
Lucas så ut til å gruble over det. «Jeg vil at mamma skal ha skjegg også.»
«Hvorfor det?»
«Fordi jeg vil ha en snill pappa hjemme.»
En snill pappa. Teddy ville være både snill og pappa.

Til toppen