De hører at ringeklokken ringer langt inne i huset, men ingen kommer, til tross for at lyset står på i overetasjen. Puttergill begynner å stampe med beina for å holde varmen. Barnetson ringer på igjen og venter. Ingenting skjer. Han tar et par skritt bakover og kikker opp mot annen etasje, og så gir han tegn til Puttergill.

            "Kan du undersøke baksiden av huset? Jeg venter her."

            Det er så stille at han hører skrittene til Puttergill hele veien rundt huset. Et svakt bank, og "Hei, er det noen hjemme?" Så blir det stille. Plutselig hører han løpende skritt, og Puttergill kommer rundt hjørnet og bråstanser så grusen spruter.

            "Jeg tror at det er noen der inne, sjef – på gulvet – det er for mørkt til å se tydelig, men jeg tror at det kan være en såret person –"

            Barnetson går frem til døren, men idet han løfter hånden for å banke, hører han et metallisk dunk fra låsen, og døren går opp. Mannen i døråpningen er sent i sekstiårene eller tidlig i syttiårene. Han er litt lut, med magert, benete ansikt, og han har på seg en sånn tynn cardigan som holder i tretti år hvis man tar godt vare på den, noe han tydeligvis har gjort. Han ser heller ikke ut som en person som opplever forferdelige ting. Nei, tenker Barnetson, Puttergill må ha misforstått: Ingen kan ha en skadet person på kjøkkenet og virke såpass fattet.

            "Ja?" Uttalen er penere enn hekken hans.

            "Er du Mr. Swann?"

            Mannen rynker pannen. "Ja?"

            "Jeg er politiførstebetjent Barnetson, dette er politibetjent Puttergill. Vi er fra Thames Valley Police. Vi er blitt oppringt av en person som mente at du kanskje kunne trenge hjelp."

            Minen til mannen endrer seg litt. Er han irritert? Overrasket? Blikket hans begynner å flakke, og Barnetson merker seg at han ikke spør om hva innringeren har sagt eller hvorfor de tror at noe er galt. "Jeg synes," sier han tungt, "at dere skal komme inn."

            Han går inn i huset igjen, og de to politibetjentene veksler blikk. Det er åpenbart noe på ferde, men det kan ikke være veldig alvorlig, i hvert fall ikke et dødsfall. Hva er det da? Et innbrudd? Husbråk av noe slag?

            Gulvet i gangen er belagt med terrakottafliser. På skostativet står det gummistøvler, og på veggen henger det voksede jakker og tweedluer, ved siden av en rad med støvete akvareller, som for det meste henger skjevt. De hører at det blir skylt ned på toalettet et sted i overetasjen, og Barnetson kaster et blikk på Puttergill. Politibetjenten trekker på skuldrene og tenker at han skal foreslå at de tar seg en tepause på en bensinstasjon på veien tilbake; det er ikke stort varmere her inne enn det er ute.

            "Det er her," sier Swann og peker. De runder hjørnet etter ham, går ned to trappetrinn og inn på kjøkkenet.

            Tretti sekunder senere snubler Puttergill ut gjennom bakdøren og kaster opp restene av lunsjen utover de ujevne steinhellene.

Til toppen