"Dumme kjerring," mumler Sexton, men Knight bestemmer seg for å ignorere det. Denne jobben er svært lukrativ.
"Det har seg i hvert fall sånn," sier han, "at en av de yngre karene ikke oppdaget svakheten i tide. Men ta det med ro, bygningsingeniøren kommer i morgen –"
Sexton har allerede dyttet seg forbi ham. "Jeg vil se det selv, for helvete."
Det flimrer i lyspæren i kjellertrappen mens de to mennene går ned. Hele stedet stinker av mugg.
"Pass på hvor du går," sier Knight. "Noen av trinnene er utrygge. Du kan knekke nakken i mørket her nede."
"Har du en lommelykt?" roper Sexton, som går et par meter foran. "Jeg ser faen meg ingenting."
Knight gir ham en, og Sexton skrur den på. Han får øye på problemet med det samme. Malingen skaller av, restene av murpussen er gulnet, og de fleste mursteinene under er porøse og grå av inntørket mugg. En sprekk som er like bred som en finger, går fra gulvet til taket. Den var der ikke før.
"Herregud, må vi understøtte hele jævla huset? Hvordan kunne inspektøren unngå å oppdage det?"
Knight setter opp en beklagende mine. "Mrs. Pardew hadde saker langs hele den veggen. Han har sikkert ikke kommet til."
"Jeg vil i alle fall vite hvorfor det ikke var noen som hadde oppsyn med den lille tosken som har revet ut biter av veggen min –"
Han løfter et av verktøyene fra gulvet og begynner å dunke på mursteinene. Arkitekten tar et skritt frem. "Jeg ville ikke ha gjort det, alvorlig talt –"
En murstein løsner, og så enda en, og en hel bit av veggen raser ut og blir til støv foran føttene deres. Skoene til Sexton unnslipper ikke denne gangen, men han legger ikke merke til det. Han stirrer på veggen og måper.
Det er et hull der, omtrent fem centimeter bredt.
Og i mørket innenfor skimter han et ansikt.
Til toppen