Det er stille før stormen i den argentinske Chaco-provinsen. Emissær Pearson reiser rundt på landsbygda og forkynner evangeliet sammen med tenåringsdatteren Leni, da bilen deres havarerer på en øde landevei. Skjebnen - eller kanskje Guds vilje - fører dem til et avsides bilverksted hvor mekanikeren Gringo Brauer bor sammen med sin unge assistent Tapioca.
I takt med at spenningene mellom de fire beveger seg fram og tilbake som i bølger, settes både troen og lojaliteten på prøve, til en gryende storm til slutt bryter løs over det tørre slettelandskapet.
I et malende, lavmælt og poetisk språk maner Almada frem en sanselig opplevelse av forblåste landskap under en brennende sol, krokete trær, svetteflekkete skjorter, havarerte biler - og liv. Da vi utga hennes mye omtalte cronica/litterære sakprosa Døde jenter i 2021 ble nettopp denne lavmælte og poetiske stilen hyllet av anmelderne.
Vinden som legger øde er som en argentinsk roadmovie, en filosofisk, vakker og egenartet roman som har blitt innkjøpt til bibliotekene. Den har også blitt filmatisert nå nylig og er invitert til filmfestivalene i Toronto og San Sebastián i høst.
