– Sjalusi får frem noe i deg du ikke visste du hadde
Hvem er Sjalusimannen og hvorfor har han fått hovedhistorien her?
– Nikos er en mann som har en slags mental ønskekvist når det gjelder sjalusi. Evnen har gjort ham legendarisk som drapsetterforsker innenfor Athen-politiet. Han blir sendt til øya Kalymnos hvor en bror er forsvunnet og den andre sitter i avhør, og – om det er et drap – det foreligger et mulig sjalusimotiv. Reisen til Kalymnos blir også en reise i Nikos fortid og hendelsene som skapte Sjalusimannen.
Hvorfor har du gjort Sjalusimannen til greker?
– Jeg kunne sagt at det har å gjøre med at guden for sjalusi, Phthonos, er fra gresk mytologi. Og selv om det er delvis sant, har det også å gjøre med at jeg har tilbrakt mye tid i Hellas, først og fremst på øya Kalymnos hvor du har noe av den beste sportsklatringen i verden. Klatring er da også et viktig element i fortellingen.
Du er jo kjent for ditt pasjonerte forhold til klatring. Hva gjorde at det passet i historien om Sjalusimannen?
– Når du klatrer sirkler mye av tankene rundt sikkerhet, risiko og plutselig død. Siden jeg har litt over middels høydeskrekk ville det være rart om jeg ikke brukte dette før eller siden.
Hva fascinerer deg med sjalusi? Hva skiller den følelsen fra andre menneskelige følelser?
– Det er vel det personlighetsforandrende ved sjalusien. Det er som det å bli foreldre, havne i krig eller bli rusavhengig – får frem noe i deg som du ikke ante at du hadde. B C Forbes, mannen bak Forbes Magazine, sa at sjalusi er mental kreft, og det er vel en grei analogi; den vokser om den ikke behandles, og ingen har ennå funnet en kur.
Er det noen ideer du fikk ut i disse bøkene som det ikke ble plass til i Harry Hole-universet?
– Ja, det kan du si. Men det viktigste er kanskje fortellervinkelen, at jeg skriver i jeg-form i disse novellene som er som skøyting versus klassisk i langrenn. For øvrig en tåpelig og eplekjekk sammenligning ettersom jeg knapt har skøytet én meter på ski.
Jeg synes jeg kan skimte konturene av Hitchcocks frekke avledningsmanøvrer eller Chandlers mørke skikkelser?
– Jeg prøver vel å kombinere tradisjon og leserens mer eller mindre bevisste forventninger, med noe du ikke har lest før. Det nye handler ikke nødvendigvis om plott eller løsning, jeg synes at en slutt eller løsning som føles kjent ofte kan være vel så tilfredsstillende som en helt ny vri så lenger løsningen fungerer emosjonelt.
Novellesamlingen har noen snedige historier. Den redde kvinnen som skal dø på et fly. Den forsmådde mannen som drikker øl med eksens nye kjæreste. Kioskekspeditøren som hater folk som sniker i køen. Og så videre. Hvor kommer disse menneskene fra?
– Si det. Jeg analyserer ikke det så mye, men det er vel en salig blanding av folk du treffer eller bare observerer, egne erfaringer, ting jeg leser, musikk og film. Og egen barndom og tidlig ungdom, det synes å være en utømmelig kilde.
Er det noen av dem du kunne tenke deg å utvikle videre, slik at vi kanskje kan møte dem i senere Nesbø-bøker?
– Det har jeg ikke tenkt over, men det er selvfølgelig ikke noe jeg vil kategorisk utelukke heller. I bøkene om Harry Hole virker det ofte som han tar valg som viser seg å være feil.
Hvordan måler du Harrys avgjørelser opp mot valgene som blir tatt i Sjalusimannen?
– Det virker av og til som våre beslutninger – særlig når vi er i en tapende stilling – er bevisst irrasjonelle. At vi overtaler oss selv til å gjøre ting vi innerst inne vet at vil gå til helvete. Alle føler vel på den undergangsdriften av og til, det merkelige i at hvis det gjør vondt i en tann så dytter vi på den med tungen for at det skal gjøre litt vondere, som om ordentlig vondt er bedre enn litt vondt.
Angående Harry, når treffer vi ham igjen? Det er jo snart to år siden sist!
– Jeg vet ikke ennå.
Jo Nesbø er intervjuet av Asbjørn Slettemark
Til toppen
