| Forfatter: | Jo Nesbø |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2013 |
| Antall sider: | 526 |
| Forlag: | Aschehoug |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Police |
| Serie: | Harry Hole |
| Serienummer: | 10 |
| ISBN/EAN: | 9788203352942 |
| Kategori: | Nordisk krim og Hardkokt krim |
Omtale Politi
Finnes ingen grenser
Harry som et voldtektsuhyre. Harry på knærne for å fri. Harry inne i et kjøleskap. Harry som en knusktørr høyskoleforeleser. Kan du se det for deg? Nesbø kan der andre ikke tør å tenke tanken. Når alt er idyll, kan du stole på at helvete er løs i neste øyeblikk. Når alt er stille, venter infernoet. Og når alt ser håpløst ut, ser Harry vage konturer av en løsning i dypet av sin fantasi, sine følelser. Det finnes ingen grenser for hva som kan skje. Nesbø lar det skje, tar oss med på en vanvittig reise, på jakt etter en grufull sadist av en satans seriemorder.
Kriminell verdensklasse
Når en forfatter har skrevet ni bøker om samme helt, tror du ikke det er mulig. Men for Jo Nesbø er alt mulig. Politi er Nesbøs beste. Den har alt en krim i verdensklasse skal ha. Vi forlot Harry Hole i ytterste nød da vi klappet sammen Gjenferd. Rev oss i håret, tenkte at det måtte bare ikke være slutt. Det måtte finnes en genial løsning, og ingen andre enn Jo Nesbø kunne finne den. Han fant den. Politi er tiende bok om Harry. Denne gang er det politiet som får svi, og da mener jeg SVI. Det er flere grunner til at Politi kommer til å toppe listene. Et snedig plot. Et frodig persongalleri. En rå kjærlighet. Ja, du leste riktig. Kjærlighet.
En ny Harry Hole
"I Politi tar Harry Hole konsekvensen av det som har skjedd. Prøver å leve slik han har ønsket, men ikke greid. Før har mantraet vært "fordi du ikke fortjener det". Nå søker han lykke for sin egen del, og bryter med den selvpiningen han har holdt på med i årevis. Ting er på plass, men han er en skada mann. Det gjør kanskje sitt til at han i Politi klarer å holde de løftene han ga i Gjenferd. Vi så kimen til det i forrige bok, i Politi skjer det i praksis. Det er nok den boken der livet til Harry forandrer seg mest. Han er på mange måter blitt en kastrert hannkatt, men klarer å smile av seg selv," sier Jo Nesbø.
Lurespor
Det starter med at flere politimenn blir funnet drept på åstedet for gamle, uoppklarte drap de selv har utforsket. Drapene er mildt sagt bestialske, og alt tyder på at motivet er hevn. Politiet mangler sin beste etterforsker etter det som skjedde i Gjenferd, på Rikshospitalet ligger en godt bevoktet mann i koma, politisjef Bellmann er i trøbbel, og har i tillegg en løs kanon gående på dekk. Nesbø legger ut det ene luresporet etter det andre, og det rare er at du lar deg gjerne lure hvis du tror det kan bringe deg nærmere politislakteren.
En rå, naken kjærlighet
Det er mye mer som gjør Politi til lesefryd. Kjærligheten mellom Rakel og Harry. Hvem andre enn Harry kan love tidenes mest smertefrie skilsmisse når han frir, og legge til at de begge har alt å tape ved å gifte seg? En rå, naken kjærlighet uten all den fjollete staffasjen andre forfattere tyr til for å fortelle oss at det må bli de to. For et usannsynlig bra lag de er når slakteren trenger seg inn i privatlivet deres, jeg sier ikke mer. Og som vanlig blir du overrasket når morderen trer tydeligere frem. Du skal være uhyre våken for å ha forstått den enkle, likevel vanskelige sammenhengen. At motivet kan være hevn. At hevn kan ha utspring i en kjærlighet som aldri ruster. Og når du tror det er slutt, er du ved begynnelsen på en ny bok. Heldigvis. Uansett om politislakteren er tatt eller ikke, uansett om Harry og Rakel har fått hverandre, vet du skal få oppleve enda en makeløs lesefest om et år eller to.
Av Bernt Roald Nilsen
«Med denne boken beviser Nesbø at terninger har for få øyne, og at krimsjangeren kan heves til nye høyder, både litterært og hva gjelder innovative, sublime, spennende og overraskende plot.»
Terningkast 6 - VG
«Det er fordømt godt håndverk han bedriver, i en tett historie i et begrenset geografisk område. Det aller meste skjer i Oslo og de nære områder rundt, og persongalleriet er oversiktlig.»
Terningkast 5 - Adresseavisa
«Det er imponerende utført og som håndverk betraktet i en klasse for seg. Er du Nesbø-fan fra før kan du umulig bli skuffet av Politi».
- Dagbladet
«Politi har alle de kjennetegn vi kan forvente at en vellykket Harry Hole-roman skal ha: En historie som fungerer helt og fullt, der leseren mer enn én gang kan lure på om Nesbø tuller med oss, en som fortelles i et tempo og med et innebygget trykk som nærmest tvinger teksten på leseren. Språket er konkret, rett på – med dialogene som sin aller sterkeste side. Spenningen er upåklagelig.»
- NRK
Intervju
Hat og kjærlighet
Mange vil nok føle at hevn koblet til hat er hovedmotivet når de leser Politi. Ifølge Nesbø finnes det en følelse som er sterkere enn hat, og som ofte ligger som en bakenforliggende årsak til det som skjer i bøkene hans. Harrys kjærlighet til Rakel er en viktig tråd i Politi, han har kapitulert overfor kjærligheten, endelig innsett at Rakel er hans livs kjærlighet. Den livslange forelskelsen har han ingen illusjoner om, men i Rakel har han en livslang venn og elsker. Endelig forstår Harry hva som er bra for han, ifølge Nesbø.
Tvillingsjeler
– Harry er et følelsesmenneske, i tillegg har han evnen til å innta den kaldt observerende rollen, og derfor kan han ta med seg alle motforestillingene inn i et forhold. Han og Rakel er tvillingsjeler på en del ting, og når både den personlige og den seksuelle tiltrekningen fortsatt er der, tar han endelig sjansen på å utfordre både seg selv, Rakel og kjærligheten, fastslår Nesbø.
En kastrert hankatt
– Harry tar konsekvensen av det som har skjedd. Prøver å leve slik han har ønsket, men ikke greid. Før har mantraet vært ”fordi du ikke fortjener det”. Nå søker han lykke for sin egen del, og bryter med den selvpiningen han har holdt på med i årevis. Ting er på plass, men han er en skada mann. Det gjør kanskje sitt til at han i Politi klarer å holde de løftene han ga i Gjenferd. Vi så kimen til det i forrige bok, i Politi skjer det i praksis. Det er nok den boken der livet til Harry forandrer seg mest. Han er på mange måter blitt en kastrert hankatt, men klarer å smile av seg selv, sier Nesbø og tømmer kaffekoppen.
En flerstemmig roman
Så begynner han å snakke lavmælt om Politi. Forteller at Gjenferd og Politi var planlagt som én bok, men at han etter hvert skjønte at det var to atskilte, særlig fordi handlingen i Politi utviklet seg annerledes enn han hadde tenkt, og boken fikk en helt annen stemning. Mens Harry var sentral i Gjenferd, har han en annen rolle i Politi, en flerstemmig roman der det tar tid før nye Harry introduseres.
Fair crime
Han er god til å legge ut lurespor, men gjør det på en fair måte. Begeistringen ved å la seg lure skal man ikke undervurdere. Men leseren skal tas på alvor, å komme drassende med en ukjent person som morder i siste kapittel har han ikke sansen for. Det skal legges ut spor underveis som gir leseren en mikroskopisk sjanse, noe han også har gjort i Politi. Nesbø testet naturlig nok mordgåten i Politi på politifolk, og løsningen deres viste seg å være helt feil.
Skrive, spille og klatre
– Jeg skal stort sett gjøre det jeg kan litt om, svarer han på spørsmålet om hva som skjer fremover. Han holder på med en pilot på en TV-serie med et nytt univers, men ingenting er sikkert. Det som er sikkert, er at det kommer en antologi med Di Derre i løpet av kort tid, sier han og forteller om da gutta i Di Derre hadde konsert på kjøkkenet hjemme hos broren, Knut, kort tid før han døde. Så ser han ut av vinduet, ut på en vinter som har vært hardere enn normalt på mange måter, før han utdyper det han kan litt om. Å skrive, spille og klatre. Et kinderegg han behersker bedre enn de aller fleste. Som om ikke det er mer enn nok?
Jo Nesbø er intervjuet av Bernt Roald Nilsen
Utdrag
Han slukket hodelykta, hektet hjelmen på styret og trillet sykkelen mot lyset fra lommelykta. Kjente hjelmen dingle og slå mot håndleddet.
Han stoppet foran lommelykta som svingte opp. De sterke strålene sved i øynene. Og blendet tenkte han at han hørte seg selv fortsatt puste tungt, at det var pussig at pulsen var så lav. Han ante en bevegelse, noe som ble løftet bak den store, dirrende sirkelen av lys, hørte en lav plystring i lufta og i det samme slo en merkelig tanke ham. At han ikke burde ha gjort det. At han ikke burde ha tatt av seg hjelmen. At de fleste dødsfall blant syklister…
Det var som tanken stammet, som en forrykkelse i tiden, som billedforbindelsen et øyeblikk var blitt brutt. Erlend Vennesla stirret forbauset fremfor seg og kjente en varm svettedråpe renne nedover pannen. Han snakket, men ordene var meningsløse, som om det var blitt en feil på koblingen mellom hjernen og munnen. Igjen hørte han den lave plystringen. Så var lyden borte. All lyd, ikke engang sin egen pust kunne han høre. Og han oppdaget at han stod på knærne, og at sykkelen langsomt veltet ned i en grøft. Foran ham danset det gule lyset, men det forsvant da svettedråpen nådde neseryggen, rant ned i øynene og blindet ham. Og han skjønte at det ikke var svette.
Det tredje slaget kjentes som en istapp som ble kjørt ned gjennom hodet, halsen og inn i kroppen. Alt frøs. Jeg vil ikke dø, tenkte han og prøvde å løfte armen beskyttende over hodet, men da han ikke var i stand til å bevege et eneste lem, skjønte han at han var lam.
Det fjerde slaget registrerte han ikke, men av lukten av våt jord sluttet han at han nå lå på bakken. Han blunket flere ganger og fikk tilbake synet på det ene øyet. Rett foran ansiktet så han et par store, skitne støvler i søla. Hælene løftet seg, og så lettet støvlene litt fra bakken. Landet. Det samme gjentok seg, hælene ble løftet og støvlene lettet. Som om den som slo, hoppet til. Hoppet for å få enda mer kraft bak slagene. Og den siste tanken som fór gjennom hjernen hans, var at han måtte huske hva hun het, barnebarnet, han måtte ikke miste navnet hennes.