Bergens Sporveisfunksjonærers forening har i 100 år arbeidet for medlemmenes beste. Den ble stiftet da sporveien fremdeles var tyskeid, og de første årene måtte pionerene kjempe hardt for i det hele tatt å få aksept for fagforeningstanken. Sporveien ble kommunal i 1917, men de vanskelige økonomiske tidene i 1920-årene førte til sterke konflikter mellom arbeidsgivere og de ansatte. Konfliktene toppet seg i den lange Sporveisstreiken i 1926, en konflikt som fikk langvarige og bitre ettervirkninger også innad i foreningen. Til tross for arbeidskampene og splittelsen i arbeiderbevegelsen, klarte sporveisfunksjonærene å bygge opp et vell av velferdstilbud for de ansatte i mellomkrigstiden. I etterkrigstiden tok foreningen aktivt del i å bygge ut sporveien som en demokratisk bedrift. Samtidig som foreningen fortsatte å arbeide for bedre lønn, arbeidsforhold og pensjon, bygget den videre ut velferdstilbudene til de ansatte. Foreningen runder 100 år i en turbulent tid. To store fusjoner har i løpet av de siste ti årene redusert Bergen Sporvei til en del av et større trafikk-konsern, Tide. Gjennom denne prosessen har imidlertid foreningen maktet å holde fast ved selve foreningstanken, fellesskapet innad og solidariteten utad.