En bra mann
I arbeidet med den femte boken om spesialetterforsker Bogart Bull fremtvang pandemien et behov for å legge historien til et miljø forfatter Øistein Borge kunne skildre uten for mye forflytning. Valget falt på Danmark og Aarhus.
– Jeg har tilbragt nok tid i Danmark og Aarhus til at et besøk i sakens anledning ikke føltes nødvendig. Jeg rådførte meg med danske venner, både her på Mallorca og per telefon. Resten hjalp det vidunderlige internettet meg med.
Utgangspunktet i De nakne er drapet på en norsk regissør som jobber i Aarhus med en true crime-serie om tre uoppklarte, bestialske drap begått der i 2001. Dermed må Bogart Bull pakke kofferten og sette seg på flyet til Danmark. Og nettopp reiser til utlandet er Borges spesialetterforsker godt vant med som den norske representanten i Europols «Flying tiger»-gruppe.
– Selv om Bulls posisjon i Europol-systemet er fiksjon, er det egentlig bare en systematisert og formalisert versjon av noe som tidvis finner sted i virkeligheten, nemlig at norsk kriminalpoliti blir bedt om å bidra i saker der norske statsborgere blir drept i utlandet, forteller Borge.
Større lerret
Han legger til at å helt naturlig ha en større del av Europa som «lekegrind» gir noen fordeler som forfatter.
– Den primære fordelen er at jeg får et større lerret å male historiene mine på. Jeg har sendt Bull til Frankrike, Holland, Nord-Irland, Spania – og nå Danmark. Resultatet er et rikere og mer variert miljø enn hvis alle historiene skulle finne sted i samme, mellomstore norsk by. Den eneste ulempen er at bøkene i noe mindre grad blir interessante for utenlandske forlag, som i de senere årene har vært mest interessert i historier fra Norge – som for dem er eksotisk nok i massevis, ofte med kulde, vintermørke, og mer eller mindre avsidesliggende steder der de mest bestialske forbrytelser finner sted.
Ny kunnskap
Men som forfatter er det ikke bare steder som krever research i arbeidet med ny bok. Med tematikk som spinner rundt true crime og pornoindustrien, måtte Borge denne gang også lese seg opp litt.
– TV- og filmbransjen har jeg selv jobbet i – og med – gjennom mange år, så dette miljøet behersker jeg. Hva gjelder pornobransjen, bestilte jeg 4-5 bøker på nettet. Den mest nyttige ble «Underneath It All», selvbiografien til 1990-tallets legendariske pornostjerne Traci Lords. Der lærte jeg vel litt om det jeg i utgangspunktet kunne minst om, nemlig pornoindustriens irrganger. Det blir trolig en stund til neste gang jeg får glede av denne kunnskapen.
Liker hovedkarakteren
De nakne er altså Borges femte bok om Bogart Bull, og at det har blitt flere bøker med ham som hovedperson, er neppe en tilfeldighet. For det er rett og slett ingenting Borge misliker med krimhelten sin. Det er derimot masse han liker, forteller han.
– Jeg liker at han er en jordnær, dyktig og hardtarbeidende mann, uten synlig behov for å bruse med fjærene, selv om han etter hvert har ganske mange av dem i hatten. Jeg liker også at han er en intuitiv regelbryter når situasjonen krever det, og at han ofte har en kreativ og oppfinnsom tilnærming i pressede situasjoner, slik han demonstrerer mot slutten av denne boka, når han omsider står ansikt til ansikt med antagonisten.
Klassisk utvikling
Borge mener også etterforskeren så langt har hatt en ganske klassisk utvikling for en krimhelt.
– Han var langt nede etter drapet på kona og datteren i første bok, gradvis tilbake til et meningsfylt liv gjennom 2–3 bøker, der han finner både arbeidsgleden og kjærligheten igjen. Nå, i De nakne, antydes det nye, mørke skyer på himmelen for vår mann. Vi får se hva dette innebærer i kommende bøker.
Og de som får se, er oss, leserne. Selv vet Øistein Borge tilsynelatende det meste av det som skal skje med Bull. Han er en forfatter som liker å planlegge, også for hver enkelt historie før han begynner skrivearbeidet. Han forteller at han helt fra starten av også planla Bulls utvikling og liv, både profesjonelt og privat, for de første seks romanene. Den planen har han fulgt.
Av Sarah Natasha Melbye
Til toppen
