Statsminister Stoltenberg sa i sin nyttårstale for 2008 at "Lærerne skal få et klart ansvar for hva elevene lærer i skolen". Grunnskoleelevenes stadig dårligere gjennomsnittsprestasjon i PISA-målinger har utløst et skred av medieoppslag om skolens påståtte kvalitetsproblem, og politikernes svar på problemet er altså mer ansvarliggjøring av skolen og lærerne. Politisk initierte måter å påvirke skolens pedagogiske arbeid på har historisk sett vært knyttet til læreplanreformer. I de siste tiårene har læreplanreformene kommet tettere og tettere, samtidig som systemet for finansiering av skolens virksomhet er blitt vesentlig endret. Internasjonalt brukes accountability som begrep for ansvarliggjøring, som betyr å stille skolen til ansvar for både prosesser og resultater - kort sagt kvalitet. Denne ansvarsformen siver inn i den norske debatten, men det er lite bevissthet om hva dette betyr og hvilke konsekvenser ansvarliggjøring har for utdanningsforvaltning generelt og for undervisning og læring i skolen.
Denne boken, som er et resultat av et omfattende forskningsprosjekt, stiller spørsmål om hva ansvarliggjøring betyr for skolens mål og organisasjonsformer, og om skoleutvikling er et spørsmål om kvalitet alene. Den passer for alle som er opptatt av norsk skolepolitikk, for skolepolitikere, skoleledere og studenter og lærere.
Flere bøker av Kari Bachmann, Randi Bergem, Nils Rune Birkeland, Eyvind Elstad, Øystein Engeland, Per E. Garmannslund, Helge Hernes, Stefan Hopmann, Lasse Skogvold Isaksen, Gro Kvåle, Gjert Langfeldt, Elsa Løfsnæs, Knut Roald og Kirsten Sivesind:
