Boken handler om kulturen i en tid da Norge ble kalt et "voldssamfunn". Men forfatteren argumenterer for det motsatte: at menneskene den gangen ikke delte vår oppfatning av "vold" som et allment og truende fenomen, og at vennskap og samhold var samfunnets grunnverdier til tross for at folk slåss sterkt og ofte. Ved hjelp av nyere kulturhistoriske analysemåter studerer han folks beretninger om dramatiske opplevelser, og ser på hvordan deres tenke- og talemåter endret seg i møtet med en ny, mektig statsmakt. Har litteraturliste og personregister.
