Romanen er lagt til antikkens Roma under keiser Augustus.

Hun vokser opp som den yngste av fem søstre i en rikmannsfamilie. Hun blir prestinne for guden Vesta, og som vestalinne er Faustina priviligert. Etter hvert blir hun trukket inn i en malstrøm av intriger, svik og maktspill, og til slutt møter hun også kjærligheten. Da hun avga kyskhetsløftet for å bli vestalinne, visste hun at hun ville bli levende begravet dersom hun brøt løftet.

Det romerske imperium var på sitt største under Augustus, Caesars grandnevø og rikets første keiser. Hans maktutøvelse var like fullt hard og påvirket av hans kone Livia, hvis sønn skulle bli den neste keiseren. Men når Tiberius blir tvangsgiftet med Augustus’ datter Julia, går det galt. Men jetsetteren Julia er lei av at faren styrer livet hennes og lager skandale ved å stille seg opp på Forum Romanum nattestid, løfte skjørtene og rope på en mann. Især når Augustus har gjort det til en æressak å få romerne tilbake på et mer moralsk og kysk spor, med lover som gjør det vanskelig selv for menn å være utro.

Vesta-kulten var Romas statskult. De seks tempelvokterne av Vestas ild ble håndplukket fra byens adel i seks til ti-årsalder, og de måtte avlegge et kyskhetsløfte for tretti år. Det gjorde dem til rikets mest privilegerte kvinner, de satt ved keiserens side under feiringer og gladiatorkamper, og de kjørte egen karjol gjennom gatene. Kun ypperstepresten, keiseren selv, sto over dem i rang. Brøt de pålegget om å forbli jomfru, ble de imidlertid levende begravet. Ilden ble voktet for å beskytte byen mot farer som pest og angrep, og kulten varte i nesten 1000 år.

Faustina Quinta er en våken og egenrådig ung kvinne som har problemer med å innordne seg vestalinnenes dagligliv og kustus. Hennes refleksjoner og handlinger faller ikke alltid i god jord, men med tiden anses hun som et godt emne. Og hennes integritet gjør at hun får oppgaven med å bringe Augustus’ datter Julia på rett kjøl.

Faustina Quinta skal virkelig settes på prøve når hun utsettes for Julias renkespill. Hadde hun enda holdt seg til tempelprostitusjon og utroskap: Julias elsker har langt større ambisjoner enn som så, og vestalinnen kommer imellom.

Romanen er basert på faktiske forhold og hendelser i keiserfamilien. Julia er blant de få kvinnene det er blitt skrevet om i ettertid, og kvinnenes liv i det patriarkalske imperiet er hovedfokuset her. De hadde sine egne feiringer, der menn ikke slapp til, og hvor det gikk gjetord om de reneste orgier. Også her ble vestalinnene tilkalt for å rense huset og gi feiringen et godkjent-stempel.

Vestalinnen gir et unikt innblikk i dette andre livet vi stadig vet lite om, med et sinnrikt system av statskulter bestående av spåmenn, prester og prestinner, ofringer av geiter og et kalenderår som er fylt opp av religiøse feiringer. Med rikets tentakler inn i samtlige stater rundt Middelhavet var kulturimporten stor, noe som setter i sving tanker rundt vår egen tid med kulturimperialisme.

Men først og fremst er dette et rikt og særegent portrett av en ung kvinne med ambisjoner og vyer som oppdager kunsten å skrive.