Dette er en bok om reiser. Faktiske reiser og mentale reiser. For unge revolusjonære fra hele Europa, inkludert Norge, var Albania fra slutten av 1960-tallet et valfartssted og et studieobjekt for revolusjonære drømmer.
Dette er en bok om forfatterens egne reiser som politisk turist og kader i AKP(m-l) på 1970-tallet og nye reiser med kritisk selvrefleksjon etter kommunismens fall. Han har intervjuet tidligere politiske fanger som de politiske turistene på 1970-tallet ikke møtte. Snakket med vanlige mennesker om deres liv før, under og etter diktaturets fall i 1990. Det er også en reise i Albanias historie som viser at autoritære trekk fra kommunismen lever videre under en demokratisk fasade i dagens Albania.
Turistreiser i regi av Vennskapssambandet Norge-Albania ble arrangert over samme lest fra år til år fra slutten av 1960-tallet til begynnelsen av 1980-tallet. Reisemålet var av ml-ere karakterisert som «sosialismens fyrtårn i Europa». Mange tusen nordmenn var med på disse reisene til Albania. Det grunnleggende spørsmålet i denne boka er dette: Hvordan kunne tusenvis av norske revolusjonære støtte og beundre regimet til Enver Hoxha som var et brutalt diktatur med fengsling og henrettelser av politiske fanger?
