Ensomhet og frykt

Barn som slår, truer, dreper – uten tegn til anger. Ungdom med lange fengselsstraffer, allerede før de er blitt myndige. Krimforfatterne Roslund & Hellström tegner et skremmende bilde av det svenske samfunnet i sin nye thriller, To soldater.

Det ulmer i forstedene til de store byene i Europa – i Paris, London, Stockholm, Malmö – og i Oslo. Dette er et varsko til politikerne med viktige samfunnsspørsmål der problemstillinger blir snudd på hodet.

Sårbart

De er bare barn. Barn som ikke kjenner til annet enn drabantbyens kulde. Barn som må klare seg selv, som blir lurt, brukt og kastet.

Roslund & Hellström har ofte uttalt at deres bøker først og fremst skal underholde. Men at de i tillegg skal noe mer: Forfatterne mener og står for noe. De vil avdekke det som for de fleste av oss ligger i mørke, det som er uhåndterlig eller direkte farlig, slik at lyset faller på det og det blir klart for oss hva vi står overfor.
Denne gangen har forfatterduoen skrevet om unge mennesker, og derfor gjør det ekstra vondt å lese To soldater. Det skal gjøre vondt. Man føler hjelpeløshet og vantro i møtet med disse unge menneskene som ikke vet hva kjærlighet betyr, men som bruker ordet til stadighet – om hverandre og til hverandre – i en tøff slang, uten varme og omsorg.

Det handler om Leon og Gabriel. To ledere av gjengen Ghetto Soldiers som er på vei til toppen av den kriminelle næringskjeden. Leon sitter i fengsel, men planlegger å rømme. Gabriel er på utsiden, og legger alt til rette for den påfølgende flukten. Begge har slått, truet, stjålet, ranet. Begge er ansvarlige for at en strøm av narkotikapenger flyter inn i hver lille krok av den fiktive drabantbyen Råby. Leon og Gabriel er verstinger. Det finnes ikke en psykolog eller sosialarbeider, i verken Sverige eller Norge, som ikke ville nikket gjenkjennende til ordet psykopat, hvis det ble brukt om disse guttene på bare atten år. De fleste ville ha satt en tykk strek under ordet når det gjelder Leon.

Men for Gabriel finnes det et lite håp. Mens Leon har sittet inne, har Gabriel blitt kjæreste med Wanda og fått en liten smak av et liv som kunne ha vært annerledes. Han forsøker å fortrenge det, men klarer ikke. Følelser er vanskelige, og når man er ung kan de være umulige. Frykten og forvirringen blir stor når man må klare alt selv. Likevel, Gabriel begynner å forstå at kynisme ikke er svaret på alt – det kommer en tid for forandringer.

Så klarer Leon å rømme – og han er helt avhengig av Gabriel for å lykkes. Det handler om lojalitet, ære, respekt. Det handler om å være tro mot den man alltid har vært, for ellers er man ingen. Leon setter i gang opptøyer i fengselet, kidnapper en kvinnelig vakt og flykter. Brutalt og voldsomt. På utsiden venter Gabriel på å ta imot sin venn, sin «bror». Det handler om lojalitet og «kjærlighet» – kjærlighet slik en kriminell gjeng forstår ordet. 

Så begås det et drap …