De dødes stemmer

Rebecka Martinsson våkner av et mareritt. Eller ... er hun våken? Det sitter en trist, ung kvinne på sengekanten hennes. Det drypper vann av henne. Hun sier at det ikke var noen ulykke, det som hendte. Hun sier at hun ikke druknet i elven, men ble drept et annet sted ...

Den sprudlende og livsglade Wilma setter livet i den nordsvenske bygda på hodet da hun flytter inn til sin snille farmor for å komme vekk fra storbyens mas og kjas. Da hun og kjæresten Simon får høre noen gamle fortellinger om et fly som forsvant i innsjøen Vittangijärvi under krigen, blir de fyr og flamme og setter i gang med å lokalisere vraket. Selv om de to ungdommene ikke har andre intensjoner enn å oppleve et spennende vinterdykk, er det noen i bygda som ser med ublide øyne på at de skal grave i fortrengt fortid. Wilma og Simen vet ikke at flyvraket skjuler en hemmelighet som for enhver pris må holdes skjult. Da Wilma blir funnet død, flytende i en elv noen måneder senere, og Simen fortsatt er savnet, begynner statsadvokat Rebecka Martinsson og politi Anna-Maria Mella sine undersøkelser. Dødsfallet skal vise seg å virvle opp en storm av gammelt, uforløst hat som har slumret i det vesle bygdebmiljøet ...


Gnistrende fortellerkunst
Åsa Larsson har skrevet sin fjerde bok i serien om Rebecka og Anna-Maria, og nok en gang leverer hun gnistrende miljø og personskildringer. Det er en egen tone i bøkene hennes som får det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren. Ikke bare er hun en ener til å bygge opp spennende krimplott - bihistoriene hennes og persongalleriet hun bygger opp er også et studium i fortellerkunst. Det er ikke for ingenting at hun blir sammenlignet med litterære størrelser som Kerstin Ekman og Sara Lidmann. Spesielt gripende i årets roman er fortellingen om brødreparet Krekulas merkelige forhold, som bunner i en urovekkende hendelse i barndommen. Eldstebroren forlater yngstemann for å dø i skogen. Den dypere psykologien som ligger til grunn for menneskenes handlinger, gjør Til din vrede går over til noe langt mer enn bare enn en vanlig underholdningskrim.


Godt grep
I Åsa Larssons bøker er det også alltid et element av det overnaturlige. Som regel i krimromaner kan dette oppleves som et overflødig og lite vellykket grep, men fordi Larsson mestrer sitt stoff til fingerspissene, fungerer det faktisk som et løft for fortellingen. Fordi vi får høre den døde Wilmas stemme beskrive begivenheter som politiarbeidet bare kan avsløre nøkterne detaljer ved, går denne krimmen virkelig under huden på en. Fra den klaustrofobiske dødsscenen til de brå panoreringene gjennom bygdefolkets innerste hemmeligheter, står denne krimmen fjellstøtt hele veien til siste side er vendt. Anbefales!