Teori og praksis er en løgnaktig selvbiografi om å vokse opp i drabantbyen Rykkinn i Bærum. Det er en nesten sann roman om arkitektsønnen Nikolaj og hans familie, som flytter inn i farens teoretiske paradis i 1972. Det er en beretning om kulturradikalernes forventninger og tap, om pønkens energiske, umålrettede opprør, om rus og galskap, om normalitet som avføder krise. Og det er en skildring av et helt usedvanlig forhold mellom far og sønn. Samtidig er det en fortelling som overskrider realismens rammer og utfordrer grensene mellom fiksjon og virkelighet. Som spør om det er mulig å skrive vedvarende sant om eget liv, eller om det løgnaktige i siste instans er det sanneste? Anmeldere om boka: «Dette er en av de bøkene forfatteren måtteskrive – og du må lese.» Anders Sundnes Løvlie i «Høstens beste bøker», Dagsavisen «Og han har greid å skrive denne svært personlige oppvekstromanen, og utstyre den med en rekke selvbiografiske trekk, uten at boken blir klam eller privat. Det er faktisk veldig godt gjort. Resultatet har da også blitt en usedvanlig god roman.» Terje Holtet Larsen, Bergens Tidende « … en av høstens mest tragiske, ambisiøse og vellykkede romaner.» Tom Egil Hverven, NRK P2 «Svært gripende er skildringen av det ambivalente far-sønn-forholdet… Fortjener all den oppmerksomhet som en brageprisnominasjon representerer.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad « … en svært god oppvekstroman.» Knut Olav Åmås, Dagbladet
