"Jeg vokste opp i en menighet hvor skriften var hellig og sangen var heftig. Min vugge sto, bokstavelig talt, i rommet over prekestolen og plattformen, der pastoren talte og leste fra skriften, der strengemusikken spilte og sang. Noen ganger sang de i ånden, i tunger, på swahili og englespråk. Men det var på kveldsmøtene, så det hørte jeg bare i søvne.

Ti-tolv år senere slår bass og diskant opp fra et kjelledyp der min bror driver å oppdager elektrisk musikk. Jeg sitter på gutterommet over og knatrer på min første skrivemaskin (den var ikke elektrisk).

Skriften er fortsatt hellig, sangen like heftig." Håvard Rem