Syketrygd og sykefravær har vært kontroversielle temaer i norsk politikk og samfunnsdebatt. Til tross for mange krav om endring og innstramming, har syketrygden vært en usedvanlig robust trygdeordning. Grunnprinsippene om full lønn fra første fraværsdag og to ukers arbeidsgiverfinansiering har knapt latt seg rikke. Samtidig har det skjedd store endringer i sykefraværsoppfølgingen og i måten vi forstår og diskuterer sykefravær på.

Anniken Hagelund tar i denne boka for seg den norske sykefraværspolitikken og undersøker hvordan denne har utviklet seg siden dagens sykepengeordning ble innført i 1978. Ved å anvende begreper og innsikter både fra institusjonell teori, diskursanalyse og komparative velferdsstudier gir boka nye innsikter om spørsmål som:

• Hvordan har sykefravær blitt forstått og debattert til ulike tider?
• Hvorfor vekker debatten om sykefravær så sterke følelser?
• Hvorfor har den norske og svenske syketrygden utviklet seg i ulike retninger?
• Hvorfor er det så stor uenighet om sykefraværet er høyt eller ikke?
• Har IA-avtalene bidratt til å avpolitisere sykefraværspolitikken?
• Er historien om den norske syketrygden en historie om en trygdeordning som ikke lot seg rikke? Eller en historie om nye styringsformer i den norske velferdsstaten?