«Storesøster» er en Staalesen-krim som fører oss tett på Varg Veum selv.
Den knapt tjue år gamle Emma dro til Bergen for å utdanne seg til sykepleier, men etter noen måneder tok hun farvel med dem hun delte leilighet med, uteble fra studiene og sluttet å svare på telefon eller sms-er.
Politiet anser det ikke som en forsvinningssak verd å etterforske. Emmas gudmor, Norma, er bekymret, og reiser fra Haugesund for å be Varg Veum om hjelp. Hun har også en annen grunn for å oppsøke ham: Norma Johanne Bakkevik er Veums eldre halvsøster. Hun ble bortadoptert som spedbarn, og de to har aldri møtthverandre før.
For Varg Veum blir jakten på å finne ut hva som har skjedd med Emma også en reise tilbake i tid. Etterforskningen avdekker halvt fortrengte ugjerninger og oppmagasinert hat, og fører Veum på sporet av et fellesskap som utfolder sin livsfarlige virksomhet i internettets dunkle anonymitet.
Møtet med storesøsteren skal også komme til å vise Veum ukjente sider av hans egen forhistorie.
«I Storesøster forvalter også Staalesen arven fra Amalie Skram på beste vis. Begge forfatterskapene problematiserer muligheten for å velge fritt hvordan livet skal leves, når man er sjelelig skadeskutt fra barnsben av. I Storesøster inkorporeres slike spørsmål i selve løsningen på kriminalmysteriet. Underveis serverer Staalesen en uforutsigbar krim som stadig overrasker, og hvor leseren føler seg omtrent (men ikke helt) like smart som Veum.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
«(...) en kriminalroman som er blant de beste i serien om Varg Veum. (...) Han gir det en empatisk og edruelig behandling, noe som har resultert i en roman som langsomt bygger spenningen opp omkring en tragisk vending som ikke skal røpes her.» Rune Hallheim, Aftenposten
«La det være sagt med en gang: Det er en fornøyelse i seg selv å åpne en ny krim av Gunnar Staalesen, og med en gang gjenkjenne det gode håndverket og den sikre intrigeoppbyggingen som kjennetegner denne norske krimveteranen. (...) Det er i møtet med mennesker, bokstavelig talt der Varg Veum står på trappen til mer eller mindre motvillige involverte, at Staalesen er på sitt aller beste. Så også denne gangen.» Sindre Hovdenakk, VG