Anna er i Kristiania sammen med Oddrun, som skal få tilpasset et kunstig bein.
Constance er bekymret for malervenninnen Renate og barnet som Jo-Persa er far til. Det viser seg at bekymringene ikke er uten grunn.
Samtidig begynner frykten for den nådeløse spanskesyken å bre seg i hovedstaden.
Nå dør hun, var Annas neste tanke da Renate forsvant, og hun hørte henne rase ned trappen. Skriket kom først da hun var halvveis nede, og fortsatte i noen lange sekunder, helt til det ble stille i det mørke trapperommet. Anna sto som lammet så lenge fallet varte, og enda litt til. Så fikk hun fart på seg.