Vi må alle sove. Søvn er en biologisk nødvendighet. Det er derfor lett å tenke seg at en opp gjennom historien har sovet på samme måte som vi gjør i dag. Ser vi tilbake på søvnens kulturhistorie, får vi et langt mer nyansert bilde av hvordan det biologiske søvnbehovet har vært tilpasset ulike tider og ulike sammenhenger. I boka får vi bli med helt tilbake til 1700-tallet, både til bygd og til by, og se hvor ulikt søvnen har artet seg. Hvordan vi opp gjennom tidene sov på veggfaste benker i de gamle årestuene, i slagbenker på kjøkkenet, i fjøshalmen og de heldige få i store himmelsenger - både naken og påkledd. Og som regel har en hatt selskap i sengehalmen, ikke bare av andre mennesker, men av rotter og mus, lopper og lus. Samtidig er det stor kontrast mellom 1700-tallsbonden døgnrytme og dagens søvnideal om et langt, sammenhengende nattlig leie. I denne boka tar forfatter Bjørn Sverre Hol Haugen oss med på ei reise tilbake i tid, og inn i søvnens forunderlige verden. Han viser oss det universelle ved søvnen, og hvordan den er umulig for oss mennesker å kontrollere. Han utforsker overgangen mellom våken tilstand og søvnen, og tar oss med gjennom drøm og mareritt. Og ikke minst skriver han om de søvnløsene nettene der alt kan skje. Bjørn Sverre Hol Haugen (f. 1972) er utdanna kulturhistorikar frå Universitetet i Oslo. Han er i dag tilsett som førstekonservator ved Norsk Folkemuseum og førsteamanuensis II i kulturhistorie/museologi og kulturarvstudier ved Universitetet i Oslo. I 2006 var han redaktør og hovudforfattar for Norsk bunadleksikon. I tillegg har han publisert diverse artiklar om drakt, museum og svevn.
