Sigurd Ibsen var sønn av Henrik Ibsen og ble på mange måter en tragisk skikkelse, til tross for usedvanlige intellektuelle evner.

Jeg kommer ingen vei deroppe i Norge. Alt går i vasken, det ene efter det andet ... Nogen synderlig sympathi er jeg aldrig blevet mødt med blandt nordmænd. Jeg bebreider dem det ikke; min måde at være på er dem sagtens imod, jeg har lidet tilfælles med dem og hører ikke hjemme i deres kreds. Men hvorfor skal jeg da prøve at skabe mig om og tage allehånde hensyn?

Sigurd Ibsen var en forgrunnsfigur i arbeidet som førte til unionsoppløsningen i 1905. Hans navn kunne blitt stående som et av de store i norsk åndsliv og politikk. Men hans skjebne var å vokse opp utenfor landets grenser i skyggen av sin mer berømte far, Henrik Ibsen. En usedvanlig begavelse som forble en fremmed fugl i det norske politiske miljø, underkjent av sin samtid og til dels glemt av ettertiden.

Sosialt var han en særling, som ble reddet fra den totale isolasjon gjennom ekteskapet med Bjørnstjerne Bjørnsons utadvendte og hjertevarme datter, Bergliot.

Sigurd Ibsens liv i dets forskjellige faser var uløselig sammenfiltret med norsk, skandinavisk og europeisk samtidshistorie. Med stor innsikt viser Lars Roar Langslet oss disse sammenhengene, samtidig som han tydeliggjør det intense politiske spillet som gikk forut for Norges løsrivelse fra Sverige – og Sigurd Ibsens sentrale rolle. Med denne biografien har han fått sin fortjente plass i norsk historie.