Vigdis Hjorth 50 år
Vi feirer forfatterens bursdag med en ny essaysamling om forfatterskapet og ni tidligere romaner i flunkende nye pocketutgaver. Pluss en telefon til jubilanten:
- Gratulerer med dagen, Vigdis Hjorth! Ikke bare er du 50-årsjubilant i år, vi har regnet ut at du i fjor hadde 25-årsjubileum som forfatter. Hvordan har forfatterlivet vært så langt?
- Uforutsigelig og spennende. Men husk at jeg ikke har erfaring med noen annen jobb - jeg er nok yrkesskadet. Ni-til-fire ville nok ikke være en mulighet for meg, så jeg er pent nødt til å produsere.
- Nå kommer en serie med ni av romanene dine i nye pocket-utgaver. Hvilke av disse bøkene anbefaler du selv?
- La oss si det slik at jeg blir glad hvis noen har utbytte av å lese dem idag.
- Hvordan synes du at forfatterskapet ditt har utviklet seg gjennom årene? Ser du en tydelig rød tråd?
- Jeg leser aldri om igjen en bok jeg har skrevet. Likevel ser jeg røde tråder - temaer som utkrystalliserer seg og blir stadig mer eksplisitte. Men det er mer av personlig interesse, sånn jeg tenker om det. Det blir for sårbart å røpe den slags.
- Du debuterte i sin tid som barne- og ungdomsbokforfatter, og romanen Jørgen + Anne = sant har gjort et uutslettelig inntrykk på mange unge lesere. Er dette en sjanger du kommer til å vende tilbake til?
- Jeg skulle gjerne. Men da måtte boka bli minst like bra, og det er jeg svært usikker på om jeg klarer. Men kanskje om noen år, når jeg begynner å gå i barndommen.
- Nå utgis en artikkelsamling om forfatterskapet ditt, redigert av Arild Linneberg. Hva synes du om å bli gjenstand for akademisk oppmerksomhet og hyllester?
- Jeg vet ingenting om det som står i den boka, og det er nok ikke bare hyllester, vil jeg tro. Men det å få forfatterskapet viet slik oppmerksomhet er stor stas, uansett hva som skrives, - jeg er svært nysgjerrig, men opplever det uansett synspunkter, som en ære!
- Hvem er dine egne litterære favoritter? Hvilke bøker vil du anbefale til andre?
- Å, så mange, så mange, så forskjellige, så forskjellige, umulig å velge. Men, Dag Solstads Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land var boka jeg leste da jeg kom tilbake til Norge, 21 år gammel. etter å ha bodd i Danmark i flere år, og den ga meg bakoversveis, dypt alvorlig og samtidig fylt av overskudd, - en vanskelig kombinasjon. Thomas Bernhard, Marguerite Duras, Tove Ditlevsen, Simone de Beauvoir, Amalie Skram, Albert Camus. Hm, skal jeg fortsette med den klassiske kanon?
Til toppen