Snakk til meg (Innbundet)
Forfatter:
Forfatter: | Vigdis Hjorth |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2010 |
Antall sider: | 267 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202335014 |
Forfatter: | Vigdis Hjorth |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2010 |
Antall sider: | 267 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202335014 |
En tidlig vintermorgen står hun på Gardermoen, etter å ha tilbrakt natten på flyplasshotellet og drukket et glass vin alene. Ingeborg. Hun er bibliotekar, fra en norsk småby. Mannen er død, sønnen er i ferd med å gli vekk fra henne, han har flyttet ut og tar ikke kontakt. Hva nå?
Hun er på vei til Cuba. Ulikt henne å kaste seg på, men hun drar alene. Lander et annet sted, utforsker øya, målbevisst, slapper av, nyter varmen, spiser alene. I bakhagen til hotellet lar hun seg sjarmere av en svart mann i bandet, som spiller og synger trommer.
Han er utdannet som så mange cubanere, jurist. Han har en stor familie spredt omkring. Han er svart og fattig, men smart, hun er hvit og rik, men ensom. Det mette forbrukersamfunnet Norge blir satt opp mot det bankerotte Cuba. Ingeborg setter alt inn på å vinne over politiet og UDI, for å få denne mannen inn i landet.
Vigdis Hjorth imponerer i en roman om skiftende maktforhold mellom mennesker. Boken utforsker kontrasten mellom det kalde, rike og frie Norge, og tilværelsen på Cuba, uten å forenkle i svart-hvitt.
Boken er skrevet i en rytmisk strøm som fører oss inn i Ingeborgs tanker. Tonen er dempet og ikke så eplekjekk og vittig, men ikke desto mindre rammende. Aktuelle problemstillinger utforskes på en stillferdig og treffende måte, og behandlingen av personene er nyansert. Hovedpersonen tenker klart om sin egen rolle i de situasjonene hun oppsøker, også med tanke på andres blikk på henne, men hun strever like fullt med å finne sin plass. Slik blir vi kjent med en forsiktig kvinne, tilknappet som mange av oss kan være i Norge, men også et menneske som søker etter noe mer. For hva bruker vi friheten vår til?
Ikke minst er dette fortellingen om en mor og en sønn som har sluttet å ta kontakt med henne.
Vigdis Hjorth stiller oppriktige og nødvendige spørsmål i årets bok, og hun kjeder oss aldri.
----------------------------------------------------------------------
Dette mener bokanmelderne:
"Helstøpt og skarpt om ensomt kvinneliv (...) Hjorth viser fram sine fineste litterære kvaliteter i sin nyeste roman."
Turid Larsen, Dagsavisen
"Vigdis Hjorth har skrevet en av sine beste romaner"
Tom Egil Hverven, Klassekampen
"Med Snakk til meg har Hjorth føyd en ny og mindre opprørsk, men like interessant, skikkelse til sitt persongalleri av strevende, selvødeleggende, klønete, alminnelige mennesker." Ane Farsethås, Dagens Næringsliv
Snakk til meg | |||
Bokmål | Lydbok-CD | 2010 | |
Snakk til meg | |||
Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2010 | |
Snakk til meg | |||
Bokmål | Ebok | 2011 | |
Snakk til meg | |||
Bokmål | Heftet | 2017 |
Jeg skjønte jeg måtte gjøre noe. Men hva? Alt lå fast, jeg ville ikke forandre noe, turte ikke forandre noe, så måtte jeg. Så var det ikke mulig. Alt var galt, men alt var riktig,
jeg forsto ikke hva som var viktig. Ordene stemte ikke, jeg var begynt å tvile, jeg var ikke vant til å tvile, jeg klarte ikke det engang. Tenkte jeg ville ha godt av å komme bort, komme på andre tanker. Få avstand og nye perspektiver, det er sånt de sier på radioen, i reisemagasinene, at man får nytt syn ved å forflytte seg, at ting fortoner seg annerledes
langt borte fra. Hvordan annerledes, går noe vekk? En bruker leverte inn en reisebok om Cuba og fortalte at han hadde hatt det bra, at øya var trygg, så lånte jeg den boka, så tilfeldig var det.
Bestilte turen en dag høstmørket var ugjennomtrengelig klokka fire om ettermiddagen og det ene glasset vin ikke fordrev melankolien. Katten som kom hver kveld for å få melk uteble og jeg savnet den. Jeg hadde penger. Foreldrene mine var døde, huset solgt, sønnen flyttet til Stockholm for å studere, jeg hadde ikke noe forhold. En frihet jeg måtte benytte meg av, sa de få jeg snakket med.
Gikk på nettet og bestilte Cuba-tur med hjertet i halsen, men jeg måtte ikke dra. Betalte dyrt, men behøvde ikke reise. Det ble ikke billigere av at jeg dro, argumenterte jeg og skjøv datoen vekk, jeg ville ikke diskutere med meg selv. Det er lett å ta initiativ til sånt som ikke skal realiseres før om lenge. Jeg fikk vanskelig for å sove, det var et dårlig tegn, søvn var blitt gleden min. Jeg var ikke sulten lenger. Måtte ikke passe vekten som før da jeg var glupsk, jeg var ikke glupsk lenger. Begjæret forsvinner, tenkte jeg, men med langsomheten kom en annen form for sanselighet, som ikke kan forenes med uro, rastløshet. En god kopp kaffe om morgenen, en vellagret ost,ett godt glass vin. Kvalitet, ikke kvantitet lenger, under høststjernen altså. Nå skulle den gode kaffen drikkes under
en annen sol, det ene glasset vin inntas ved havet, sånn formulerte jeg meg.