Det var et politisk jordskjelv som rystet Brasil den 28. oktober 2018. Den høyreradikale populisten Jair Messias Bolsonaro ble valgt til Brasils 38. president. En tidligere kaptein i hæren, forsvarer av tortur, og med 27 års erfaring i Kongressen, men uten å ha utmerket seg. Snarere tvert imot. Men velgerne ville ha forandring, noe nytt, som de etablerte partiene ikke kunne tilfredsstille. President Bolsonaro er mer fryktet i utlandet enn i hjemlandet. Det henger sammen med kontroversielle uttalelser og kommentarer han har kommet med gjennom 27 år som parlamentariker: «Militærregimet skulle drept flere kommunister», «Alle vet at jeg støtter bruk av tortur», eller om en kvinnelig politiker, «Du er for stygg til å bli voldtatt».
Norge er å betrakte som en liten «supermakt» i Amazonas' regnskog. Norsk Hydro har investert over 30 milliarder kroner siden 2011, mer enn noe annet internasjonalt selskap. Norge har siden 2009 overført 8,3 milliarder skattekroner til Amazonasfondet. Mer enn noen annen nasjonal og internasjonal bidragsyter. President Jair Messias Bolsonar har erklært Norge miljøkrig og truer med å nedlegge Amazonasfondet, mens Norge på sin side fryser utbetalinger til fondet. Amazonasfondets fremtid er usikker under president Bolsonaros miljøfiendtlig politikk. Halvorsen går bak fasaden og tegner et bilde av mennesket og politikeren Jair Messias Bolsonaro.
Journalist og historiker Arne Halvorsen bor i Rio de Janeiro. Han har vært korrespondent for NRK i Latin-Amerika, 1999-2002, og for Aftenposten, 2003-2009. Han er nå fast frilanser for TV2 i Latin-Amerika. Han har også jobbet i Arbeiderbladet, Dagens Næringsliv og har vært informasjonssjef i Saga Petroleum, 1994-99. Han har gitt ut bøkene «Kampen om Amazonas -Brasils grønne gull» (2011), «Brasil i sol og skygge» (2014) og «Veien til fredsprisen» (2016).