| Forfatter: | Robert Galbraith |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2015 |
| Antall sider: | 528 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The Silkworm |
| Oversatt av: | Grinde, Heidi |
| Serie: | Cormoran Strike |
| Serienummer: | 2 |
| ISBN/EAN: | 9788202454357 |
| Kategori: | Tradisjonell krim |
For å utskille silke kokes silkeormen i levende live. Først da kommer råvaren til sin rett. Er det mulig å gjøre det samme med en høyst ordinær, levende forfatter?
Privatdetektiv Cormoran Strike er tilbake, denne krigsveteranen fra Afghanistan med kun ett bein, sønn av en berømt rockestjerne han har sett bare to ganger. Sammen med Robin Ellacot, som ikke vil noe annet enn å etterforske, danner Strike et team som ble rost opp i skyene etter første bok.
Satire i pulserende London
Cormoran Strike og Robin Ellacots bakteppe er London, der pulserende Soho er sentrum for både bolig og hybel Fra første side ser du alt levende for deg. Det er neppe lenge før vi er hekta på filmer om Robin og Strike.
Forsvunnet forfatter
Det er business as usual når vi treffer dem noen måneder etter at de løste mysteriet med kvinnen som hoppet fra balkongen i Mayfair. De små misforståelsene, måten de tar vare på hverandre på, de positive egenskapene til to som trives sammen på jobben. Listen over kunder er lengre nå, men i et svakt øyeblikk sier Strike ja til en kvinne som ønsker at han skal finne ektemannen. Hun mener det er fort gjort, mannen er forfatter og har det med å forsvinne med ujevne mellomrom. Forlaget skal visstnok betale Strike for jobben.
En avskyelig roman
Og så er helvete løs. Når Strike sjekker saken, finner han at forfatteren Owen Quine har all mulig grunn til å ligge lavt. Han har skrevet en avskyelig, rimelig pornografisk roman, kalt Bombyx Mori (latin for Silkeorm), der han avslører alt om alle i sin litterære nærhet. Ikke nok med det, her kan man også lese om hvordan teknikken med å få det beste ut av en grå, unnselig silkeorm kan anvendes på et levende menneske.
En fornøyelig reise
Når Strike finner den savnede slaktet og sløyet på grusomste vis i et forlatt hus, starter etterforskningen for fullt, og vi får et satirisk innblikk i det Rowling kan best av alt etter sine år som Pottermamma: Forlagsmiljøet i London. Hele tiden denne følelsen av at vi er med på ferden i London, på puber, på T-banen, i forlagshus, i forfatterhjem i London East og West. Mørk humor og drivende gode karakterskildringer gjør også sitt til at Silkeormen er en svært fornøyelig reise.
Et kobbel av mistenkte
På systematisk, Agatha Christie-aktig vis angriper Strike de mistenkte i forlagsmiljøet, og tanken slår deg: Er dette virkelig ren fiksjon? Kan det være en privat utlevering her? Eller er det bare satire over et forlagsmiljø hun kjenner ut og inn? Tanken forsvinner etter hvert som du pløyer side etter side for å finne morderen. Kanskje den ufordragelige sniken av en forlegger? Hva med denne drukkenbolten av en redaktør? Eller kan det faktisk være denne narsissistiske rivalen til forfatter Quine?
En krimhelt å like
Det er lett å like privatdetektiven Cormoran Strike er. Han humper rundt i London, fra den ene puben til den andre. Fra det ene forhøret til det andre. Fra den ene forlagskarikaturen til den andre. En som aldri gir opp, selv om han møter hindringer fysisk og mentalt. At han er hardkokt og full av følelser er et herlig paradoks. Den optimistiske kraften i Strikes vesen sier meg at jeg har fått en helt eller to å følge i lang tid. Etter to bøker gir Strike og Robin meg den gode leserfølelsen av å ha kjent hverandre veldig, veldig lenge.
Av Bernt Roald Nilsen
...en omfangsrik, spennende og virkelig underholdende kriminalromanTorbjørn Ekelund, Dagbladet
| Silkeormen | |||
| Bokmål | Ebok | 2015 | |
| Silkeormen | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2015 | |
| Silkeormen | |||
| Bokmål | Heftet | 2016 | |
«(...)du verden så morsomt det er å lese Rowlings drepende (!) og satiriske harselas med litterært snobberi. (...) Med litterær eleganse og på høye hæler går Galbraith-eh-Rowling i fotsporene til Agatha Christie, Dorothy L. Sayers, Ruth Rendell, Minette Walters og P.D. James.»
Tom Egeland, VG
«Galbraith ruller mysteriet ut på en velregissert og stødig måte. Hun tar seg god tid både når det gjelder de fantasifulle karakterbeskrivelsene og den fargerike London-koloritten. Det er noe blomstrende og ornamentalt, noe Harry Potter-aktig over språket, og det gjør Silkeormen til en omfangsrik, spennende og virkelig underholdende kriminalroman.»
Torbjørn Ekelund, Dagbladet
«Rett og slett forbannet god lesning ... Det er en bok man sluker.»
Telegraph
«Godt utpønsket og umulig å legge fra seg ... Klarer nesten ikke vente på den neste.»
Daily Express
«Hvis Galbraith hadde det like morsomt med å skrive boken som jeg hadde med å lese den, må han ha hatt det eksplosivt.»
LA Times
«Kom med den neste boken, vær så snill ... Galbraith skriver med vidd og hengivenhet for detektivtradisjonen ... vi dras gjennom en mangslungen historie så velkonstruert at du ikke merker at timene flyr av gårde.»
Seattle Times
Owen Quine var en stor, blek og fyldig mann omkring seksti, men stritt, gulhvitt hår og spisst bukkeskjegg. Han så ut til å ha forskjellig farge på øynene, det gjorde blikket hans uvanlig intenst. Til ære for fotografen hadde han slått en tyrolerkappe (så det ut som) rundt seg, og satt en tyrolerhatt med fjær på hodet.
«Skulle ikke tro at han der kunne leve inkognito særlig lenge,» bemerket Strike. «Kan du ta noen kopier av det, Robin? Det kan tenkes vi må vise det fram på forskjellige hoteller. Kona hans mener han bodde på et Hilton-hotell en gang, men hun husker ikke hvilket av dem, så kunne du begynne å ringe rundt og høre om han bor der? I tilfelle kan jeg ikke tenke meg at han bruker sitt eget navn, men du kunne forsøke å beskrive ham … Fikk du tak i Elizabeth Tassel?»
«Ja,» sa Robin. «Tro det eller ei, men jeg skulle akkurat til å ringe henne da hun ringte meg.»
«Hun ringte hit? Hvorfor det?»
«Christian Fisher hadde fortalt henne at du hadde vært og snakket med ham.»
«Og?»
«Hun har møter i hele ettermiddag, men hun vil gjerne treffe deg på kontoret sitt i morgen klokken elleve.»
«Nei jaså, vil hun det?» sa Strike og så ut som han moret seg. «Mer og mer interessant. Spurte du henne om hun vet hvor Quine er?»
«Ja, og hun sa at hun aner ikke, men likevel var hun fast bestemt på å snakke med deg. Virket veldig sjefete. Som en rektor på en skole. Og Bombyx mori,» sluttet hun, «er det latinske navnet på en silkeorm.»
«En silkeorm?»
«Ja, og vet du hva? Jeg har alltid trodd at de spant nett, sånn som edderkopper, men vet du hvordan de får silke fra silkeormene?»
«Nei, jeg kan ikke si det.»
«De koker dem,» sa Robin. «Koker dem levende, så de ikke bryter ut av kokongene sine og ødelegger dem. Det er kokongene som er spunnet av silke. Ganske ekkelt egentlig, ikke sant? Hvorfor spurte du om silkeormer?»
