Fortellinger gjennom veggen

FORORD VED KNUT NÆRUM:

Bendik Kaltenborns fortellinger er som halvt overhørte samtaler, oppfanget fra rommet ved siden av. Du oppfatter for lite til å få full oversikt, men mer enn nok til å bli interessert og ofte nok til å bli redd. Figurene hans er tragiske skikkelser, desperat oppstemte og blottet for selvinnsikt, de skramler omkring i en verden de ikke forstår, de kommer til kort og de ser det ikke selv. Derfor er de komiske. Samtidig, i grenselandet mellom det kjente og det ukjente lusker det farlige og vil inn, som en krokodille utenfor en barnehage, eller, som du snart får se, en svart ulv utenfor et kontor.

Her, som i kunstnerens storslåtte og ikke minst store album Seks sultne menn, handler mye om voksne menn i tertiærnæringene – sjefer, selgere og funksjonærer, uten at Kaltenborn dermed har siktet seg inn mot næringslivsgubber som målgruppe. Tvert imot er det noe allment menneskelig og velkjent over hans glade tapere og gærninger, deres maktspill og mentale tics. Hvis du ikke har møtt noen sånne, er det trolig fordi du er en selv.

Disse seriene framkaller alkoholfri fylleangst; de gir meg en trykkende følelse av at det har skjedd noe fryktelig, uten at jeg helt vet hva. Eller, som på side 3: Jeg ser hva som skjer, jeg skjønner at det er fryktelig, men jeg skjønner ikke hvorfor det er fryktelig, og nettopp derfor blir det nifst. Eller, som i slutten av «Ordføreren»: En ugrei  fornemmelse av noe som kommer til å skje. Som er godt gjort av streker på papir: Å involvere leseren i noe som ennå ikke har skjedd, ikke på papiret engang. Streken: Et rufsete univers framstilt med en ren strek. Hadde den vært musikk, ville den vært cool jazz. Eller kanskje tidlig Talking Heads. Stilen har hundre fedre og mødre, så mange opphav at det blir urimelig å peke på ett av dem. For ikke å snakke om onklene. La det derfor bare være sagt at Kaltenborns uttrykk peker både bakover, mot ligne claire-tradisjonen, og framover, ved at det er umiskjennelig nå og på høyde med det beste hvor som helst, utlandet inkludert. Han har, i likhet med doktor Frankenstein, gravd opp litt her og litt der og laget sitt eget monster. Legg særlig merke til The Dongery Quiz, hvor tegning møter foto og det blir åpenbart at streken har troverdighet nok til å tåle møtet med en tredje dimensjon. Bendik Kaltenborn har lagt øret mot veggen, her viser han oss hva han hørte. Les det langsomt.