Diktets Onkel er en hundreåring som bor i et hus der han ser ut på en annen poet sin grav. Diktets tante, den ulykkelige, den rasende med kopparra ansikt hun bor i en bydel som heter Dronninga. Diktets fettere er en haug med skrotnisser. Noen jobber på sirkus. De har paljettdrakter og ønsker seg et esel. De er knallstilige tjuvradder, alle som én. Kusinene skriver dikt og blir kjent og glemt, flytter på seg, skriver, blir stjerner, lutter å skrive, publiserer under nye navn, flytter, glemmes, huskes. Og slektas dauinger ligger i de glemte gravene sine og sier la meg for faen ligge: Alle her heter Anti-Lazarus.
