Siden 1980-tallet har det i Norge vært tydelige politiske og faglige føringer om økt brukermedvirkning i tjenestetilbudet på psykisk helse- og rusfeltet. Utviklingen av tjenestene skal baseres på både forskningskunnskap, praksiskunnskap og brukerkunnskap, og i forskning på feltet skal brukere og fagpersoner involveres. På tross av dette er det sjelden det i praksis skjer reelt og likeverdig forskningssamarbeid. Samarbeidsbasert forskning presenterer idegrunnlaget for demokratisk kunnskapsutvikling og gir eksempler på hvordan denne typen forskning kan gjøres. Forfatterne kritiserer dagens kunnskapssyn og peker på behov for grunnleggende endringer i perspektiv og praksis. Videre legger de frem dilemmaer og utfordringer man møter når man driver med samarbeidsbasert forskning. Fordi forfatterne bruker erfaringer fra eget forskningsarbeid, gir boken konkret og nyttig veiledning til hvordan man kan utvikle nye tilnærminger og metoder for å bringe viktig ny kunnskap til et komplekst fagområde.