En hovedgrunn til justismord er at sakkyndige eksperter, og dermed domstolene, trekker slutninger som ikke tilfredsstiller grunnleggende metodiske krav for å kunne fastslå sammenhenger.

Denne boken handler om en kollisjon mellom to kulturer: På den ene siden en juridisk kultur, der det trekkes slutninger om sammenhenger på et skjønnsmessig grunnlag. På den andre siden en naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kultur som krever at det ikke kan konkluderes med at to forhold henger sammen uten først å kontrollere om den tilsynelatende sammenhengen kan bero på tilfeldigheter.

Hovedbudskapet i boken er at det trengs et paradigmeskifte – en ny tenkemåte – når det gjelder bevisvurdering i straffesaker. Domstolene kan ikke konkludere med at det er sammenhenger ut fra en bevismessig ”helhetsvurdering”. Men det gjøres i dag, og det fører noen ganger til justismord.

Problemstillingen belyses gjennom en rekke artikler fra fremstående fagfolk innenfor forskjellige disipliner, fra Norge og USA. Boken er basert på et tverrfaglig seminar arrangert av Det juridiske fakultet og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo den 18. september 2006. Blant deltakerne var tidligere justisminister Odd Einar Dørum. I en sluttkommentar uttalte han:

”Vi lever i en tid hvor mange fagfolk føler seg stengt inne i rollene sine. Det er antakelig bare en akademisk institusjon som kan skape atmosfære hvor man slapper av nok i de forskjellige rollene til å løfte debatten slik det er gjort her.”

Boken søker å bygge bro mellom rettsmedisin og tradisjonell bevisvurdering på den ene siden, og moderne vitenskapelig basert tenkning på den andre siden.