Jurister bruker ofte ord som «prinsipper», «allmenne rettsgrunnsetninger» og lignende når de argumenterer rettslig. Til tross for at slike talemåter er utbredt, er det ofte uklart hva disse uttrykkene sikter til, og flere juridiske teoretikere har ment at denne type argumentasjon er problematisk. I boken systematiserer og drøfter forfatteren de ulike betydningene av slike ord på bakgrunn av en analyse av Høyesteretts bruk av disse uttrykkene. Forfatteren redegjør også for de sentrale diskusjonene som argumentasjon med prinsipper har gitt opphav til i norsk og utenlandsk juridisk litteratur.
