«Rett og politikk - et liberalt tema med variasjoner», utgjør den sentrale del av Rettens ironi. Her gir Rune Slagstad et teoretisk forsvar for en liberal posisjon: politikkens binding og begrensning gjennom rettens bånd og beskrankninger. Det enkelte individ har visse ukrenkelige rettigheter - «menneskerettigheter» - i forhold til statsmakten, og disse er den enkelte borgers trumfkort overfor samfunnskollektivets flertallsbeslutninger, institusjonelt støttet av et uavhengig og upartisk rettsvesen. Ut fra dette perspektiv analyseres norsk rettstenking fra Schweigaard til Aubert, Eckhof og Andenæs, og stilles sammen med sentrale politisk-rettslige teoretikere som Carl Schmitt, Hannah Arendt og Jürgen Habermas. Norsk rettsliv presenteresi kapitler som «Linjer i Høyesteretts historie 1815-1945» og «Prøvingsretten i det norske system». - Nyutgaven er utvidet med bl.a. kapitler om «De politiserende embetsmenn», «Styringsvitenskap - ånden som går» og «Feminismen som normativ teori».