| Forfatter: | Liza Marklund og James Patterson |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2010 |
| Antall sider: | 313 |
| Forlag: | Piratforl. |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Postcard killers |
| Oversatt av: | Bjørnson, Elisabeth |
| ISBN/EAN: | 9788281432475 |
- Å være eller ikke være, i Stockholm, det er spørsmålet.
Skriften på postkortet lyser mot Dessie Larsson. Hun er på vakt som journalist i krimredaksjonen til Aftonposten, men tillegger ikke den merkelige beskjeden mye oppmerksomhet før hun leser en nyhesmelding fra Berlin:
Et ungt par er funnet myrdet på sitt hotellrom. Noen dager tidligere er ble et postkort med det samme Shakespeare -sitatet sendt til en av byens lokalaviser.
Jegeren
Stockholmspolitiet er ikke de eneste som vil snakke Dessie for å prøve å forhindre at morderne finner nye ofre i den svenske hovedstaden. Uventet nok blir hun oppsøkt av NYPD-etterforsker Jacob Kanon. Han har opplevd en personlig tragedie, da datteren hans og kjæresten hennes var blant mordernes første ofre. De var på ferietur i Roma da de ble drept. Ettersom seriemorderne har begått den genistreken å bedrive sine ugjerninger på tvers av Europa, drar de nytte av at etterforskningen begrenses av landegrensene. Men Kanon nekter å la dem slippe unna. Han har jaget dem gjennom et helt kontinent. Og for første gang er han rett i hælene på dem ...
Eksplosiv kombinasjon
Liza Marklund er Nordens mestselgende krimforfatter, og da hun ble kontaktet av den internasjonale bestselgerforfatteren James Patterson om et samarbeidsprosjekt, var hun ikke sen om å takke ja. Sammen har de to jobbet frem handling og karakterer, og Postcard killers er blitt en herlig hybrid med det beste fra to krimtradisjoner. Den har den amerikaske thrillerens heftighet og grenseløshet, som motveies og suppleres av solid svensk spenning.
Med andre ord en eksplosiv kombinasjon som oser av overskudd og fortellerglede.
Kanskje ikke kritikernes favoritt, men du verden, så underholdende!
Marklund og Patterson vil holde deg våken med et driv du ikke har sett maken til. Hele veien til aller siste side.
Dessie Larsson slepte racersykkelen gjennom inngangspartiet og låste den fast til en takrenne i bakgården.
Den tøffe sykkelturen gjennom Stockholm sentrum hadde
ikke klart å blåse bort følelsen av ubehag. Avhørene hadde tatt mesteparten av dagen. Politiet hadde gått igjennom alt hun hadde skrevet siden det første mordet skjedde i Firenze åtte måneder tidligere. Uansett hva det var som hadde fått morderne til å gå hen og velge nettopp henne som mottaker av postkortet, lå det ingen åpenbar forklaring i
artiklene hennes. Førstebetjent Duvall hadde sett frustrert ut da han lot henne gå.
Hun gikk tilbake inn i gangen, droppet heisen og tok trappen opp til tredje etasje. Fottrinnene gjallet mellom steinveggene.
Blyglassvinduene ut mot bakgården gjorde oppgangen halvmørk og dyster.
Hun hadde akkurat kommet frem til leiligheten sin og fått nøklene opp av ryggsekken da hun stivnet midt i en bevegelse.
Det sto en mann inne i halvmørket ved døren til naboen.
Hun åpnet munnen for å skrike, men det kom ingen lyd.
– Dessie Larsson?
Hun mistet nøklene, de landet på marmorgulvet med et klirrende smell.
Halsen ble tørr, og kroppen spente seg til flukt. Han var skjeggete og langhåret og luktet vondt. Han stakk hånden innenfor jakken, og Dessie holdt på å knekke sammen
i knærne.
Nå dør jeg. Nå tar han frem den store slakterkniven og skjærer halsen over på meg.
Jeg fikk aldri vite hvem som var faren min.
Mannen rakte en liten metallplate frem mot henne, et skilt i blått og gull som det sto NYPD på.
– Jeg heter Jacob Kanon, sa han på engelsk. – Jeg beklager at jeg skremte deg. Jeg jobber i drapsavsnittet i toogtredevte distrikt på Manhattan i New York.
