Pinsebevegelsen i Norge omfattes av 303 menigheter og rundt 39 000 medlemmer. Bevegelsen ble startet av metodisten Thomas Ball Barratt (1862-1940) i 1907. Sangen og musikken var viktig alt fra bevegelsens første tid og skulle være et middel til både oppbyggelse og evangelisering. Den personlige opplevelsen var et kjennetegn, med de åndelige nådegavene og tungetalen som de fremste symbol på dette.

Den friske musikken var både framtredende og viktig og understreket følelsene. Gleden var påtagelig, og tekstene var enkle, frie, påvirket av pinsevekkelsen og mer forståelige for mannen i gata. Uttrykksmåtene har endret seg radikalt de siste 25 år. Normene er endret for å kunne romme nye uttrykk, stiler og måter å kommunisere på, nettopp med tanke på å nå ut til flere med evangeliet. Bruk av dans, drama, teater, film, effekter, moderne musikk og så videre er ikke lenger fremmede elementer i pinsemenighetene. Kristus blir forkynt i alle fall, har nok vært parolen som har roet de fleste bekymrede og skeptiske.