Parfymeorgelet (Innbundet)
Forfatter:
| Forfatter: | Margit Walsø |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2018 |
| Antall sider: | 268 |
| Forlag: | Vigmostad Bjørke |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788241916328 |
Omtale Parfymeorgelet
Romanen tar oss med gjennom årstidene i Grasse i Provence, mens norske Ingrid lærer alt om parfyme. Ingrid er tjuefem år gammel og mistrives i jobben ved et laboratorium i Trondheim. I barndomshjemmet finner hun en dag et parfymeorgel i kjelleren: en spesiallagd hylle med farens samling av parfymeessenser. Hun bestemmer seg da for å reise til Grasse i Provence, på jakt etter de skjulte delene av den avdøde farens liv. Det leder henne til den mystiske Sonja Remy på den berømte parfymefabrikken, med kunder som Chanel, Dior og Guerlain. Ingrid får jobb på fabrikken, men forteller ikke Sonja hvem hun er. I parfymebransjen er det økende konkurranse om å lage nye, syntetiske duftmolekyler. Dette skaper uro blant innbyggerne i Grasse, som i alle år har levd av sine appelsintrær, roser, jasmin og lavendel. Det bygger seg opp en maktkamp mellom den eldre og yngre kvinnen, som topper seg når Ingrid gjennomskuer Sonjas hemmelighet. «Parfymeorgelet er skreddersydd for et kvinnelige lesermarked.» «Det er ingen vits i å se ned på løkkeskriftromanene ( ) Fire av de mest kjente internasjonale stjernene -- Victoria Hislop, Jojo Moyes, Lucinda Riley og Cecilia Samartin -- har et av sine største markeder i Norge. Men foreløpig har vi manglet hjemmeprodusert vare - noen som befinner seg et sted mellom Anne B. Ragde og Frid Ingulstad. Er det dette markedet Margit Walsø har ambisjoner om å erobre?» «Hun har også et språk for å beskrive dufter som er interessant. ( ) Walsøs evne til å sette ord på blomsterdufter til å bli klokere av.» Inger Bentzrud, Dagbladet «At lukten er den sansen som ligger nærmest hukommelsen, er blitt gjentatt så ofte at det er en klisjé. Likevel har Margit Walsø klart å komponere en fin liten roman av det.» «Margit Walsø legger inn små pek i teksten, med en dreven krimforfatters sans for timing » Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv