| Forfatter: | Margie Orford |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2014 |
| Antall sider: | 384 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Daddy's Girl |
| Oversatt av: | Gundersen, Inge Ulrik |
| ISBN/EAN: | 9788202431723 |
| Kategori: | Hardkokt krim |
Av Bernt Roald Nilsen
Merk deg Margie Orford, du kommer til å lese flere av hennes bøker. Allerede etter første kapittel måtte jeg google henne. Et sikkert tegn på at jeg allerede var fanget. Vi er i et land som har opplevd slavetid, kolonisering og apartheid, et land der folk tar loven i sine egne hender. Orford har pønsket ut en mesterlig intrige, og tar oss med på en sjokkerende reise i jakten på Pappas lille jente. Innstill deg på en en rå, kraftfull og inn til beinet leseropplevelse.
Når uskylden knekkes
Fredag kveld. En forlatt gate i Cape Town. Eller Rape Town som det også kalles. En seks år gammel ballerina venter alene på sin mor som skal hente henne. En bil stanser, og så er hun forsvunnet. Ingen spor, ingen har sett noe, ingen bryr seg, her er det øye for øye, tann for tann. Mistanken peker i retning av faren, en garvet politimann som slåss både mot den gruoppvekkende volden og sitt eget rykte.
Vold – et maktsymbol
I et land der barn forsvinner daglig, vet pappa Riedwaan Faizal at timeglasset renner ut i løpet av det første døgnet, deretter legges etterforskningen på is. I sin desperasjon tar han kontakt med journalist Clare Heart, som lager dokumentar om barn som forsvinner. Hun har erfart at gangsterne i Cape Flats getto mishandler og dreper barn for å få anseelse, og sammen med Riedwaan tar hun opp den farlige jakten på Yasmin. Hans lille, elskede ballerina.
Klok og listig krimhelt
Clare Hearts mot og klokskap er symbol på mye av den kraftige energien i Pappas jente. Det er herlig med en krimhelt som utviser listig tankegang i etterforskningen, og samtidig er ubønnhørlig ærlig mot seg selv og sine omgivelser! Yasmins styrke og tro på at pappa til slutt skal ordne opp er også et genialt sjakktrekk, å være far er hovedtema i romanen. Og rammen rundt det hele er en by så levende at du tror du er der. Pappas jente er som en uklippet film i et rått format. Men hold deg fast, virkeligheten er verre, ifølge Orford.
Avskyelig og briljant
Tilbake til starten. Glemte jeg at den mest brutale gjenglederen av alle blir løslatt under et annet navn akkurat den dagen lille Yasmin forsvinner?
”Ingen ventet på ham. Det var det ingen som hadde gjort siden morens begravelse. Hans mor var skutt fem ganger av halliken. To ganger i ansiktet, to ganger i hjertet, én i fitta. Han hadde slipt en sykkeleike, og gått til den illegale baren der morens morder satt. Han stakk den skarpe sykkeleiken i ryggen på halliken, presset den opp til spissen traff hjertet. Så forsvant han i natten.”
Margie Orford legger ikke to pinner i kors for å skåne leseren. Pappas jente er en avskyelig, opprørende og briljant thriller fra ende til annen. Denne romanen må du bare få med deg!
Orford skriver sugende og godt og heltinnen hennes har høy troverdighetsfaktor ...Aftenposten
| Pappas jente | |||
| Bokmål | Ebok | 2014 | |
Myntene falt ned i automaten. Knuten i magen til Yasmin løste seg opp da telefonen begynte å ringe. «Faizal.»
«Pappa.» En liten knekk i stemmen.
«Legg igjen en beskjed.»
Farens stemme, den han brukte til andre.
Automaten svelget den siste mynten og brøt forbindelsen før hun fikk lagt igjen beskjed. Hun hengte røret tilbake på plass. Pianoet var stille. Mister Henry lukket sikkert lokket, samlet sammen notene. Øynene hans var alltid blanke bak brillene. Han luktet rart. Det hadde Calvaleen sagt. Yasmin hadde ikke lyst til å vente sammen med ham. Hun løftet opp den rosa sekken sin, smøg seg forbi sikkerhetsvakten og gjennom porten for å vente på moren.
Ettermiddagssolen skinte mellom pinjetrærne i den bratte gata. Yasmin likte ikke å se på dem. De var som trærne i de mørke russiske eventyrskogene i boka hennes. Skoger der kannibaler som Baba Yaga lå på lur og ventet på unge jenter. Gata var tom; bare én bil borte ved parken. Folk som luftet hunden. Yasmin hørte bjeffing. Hun sa til seg selv at en time ikke var så lenge, ikke nå som det fortsatt var lyst.
Hun hørte på madame Merle, som sendte de andre jentene ut på parkeringsplassen. Da porten ble åpnet for å slippe ut minibussen med sylfidene, presset Yasmin seg langt inn i bougainvilleahekken. Hun løftet hånden til munnen og sugde bort en perle av blod der hun hadde stukket seg på en torn.
Saltsmaken minnet henne på hvor sulten hun var. I sekken hadde hun bare en skive fra dagen før, med peanøttsmør. Brødet var tørt, og peanøttsmøret klistret seg til ganen, men hun tok en bit til mens hun så på to bergies som gikk opp den bratte bakken. Kvinnen stoppet for å rote i en søppelkasse på den andre siden av gata, hun smilte tannløst til Yasmin. Yasmin smilte ikke tilbake, men hun vinket. Hånden med brødskiven holdt hun skjult bak ryggen, skammet seg over å spise foran folk som lette etter mat i en søppelkasse. Det hjemløse paret gikk oppover bakken mot fjellet, og hun fortsatte å spise.
Hun kikket opp da hun hørte en bil, svelget, begynte å smile da hun gikk mot døra som ble åpnet.
Armen la seg rundt kroppen hennes og klemte til rundt den tynne brystkassen så hun trodde ribbeina skulle knekke. Hun bet hardt da hånden la seg over munnen hennes og presset skriket ned i halsen igjen. En knyttneve slo henne i ansiktet. En annen traff henne i magen og slo pusten ut av henne. Yasmin falt framover og ned i pizzaeskene og colaflaskene som lå strødd på gulvet i bilen. Føreren kjørte ned bakken, og Yasmin trillet sidelengs da han svingte. Han stoppet motoren, men verken han eller passasjeren hans rørte seg mens ettermiddagen gled over i kveld.
Begynnelsen på evigheten.
Hun lå stille med munnen full av blod. Tannen som hadde hengt i sin siste tråd i flere dager, lå på tungen hennes.
