En gang tidlig på 1890-tallet, da den øverste delen av skogslia opp fra Nordstrand og Bekkelaget fortsatt var tynt befolket, men likevel i vekst, kan tanken om Ekebergbanen ha blitt lansert for første gang. Her bodde mange velstående og velutdannede mennesker fra Kristiania. Byen begynte å bli for trang for ambisiøse og naturelskende mennesker, lutret av byens pengestrømmer og kultur. Som de ville ta med seg. De drømte om den glidende overgangen mellom by og land, en avstand de ønsket å gjøre så liten som mulig. Med en elektrisk skinnegående bane, selve sporet til den nye tid, kunne det bli virkelighet for mange!