Han hadde vurdert å prøve å kjøpe det han ønsket, slik faren hadde gjort. Men selv om asiatiske kvinner var svært så medgjørlige, ga det feil signaler å dukke opp arm i arm med en av dem. Det oste av utilstrekkelighet, perversjon, nederlag. Det samme kunne sies om postordrebruder fra det tidligere Sovjet-imperiet. Grov aksent, flaskeblondt hår, kriminelle tendenser inngrodd som gammel møkk – det der var ikke noe for ham. Du kunne ikke vise frem en slik en til arbeidskameratene og forvente respekt.
Så hadde han sett på nettdatingens muligheter. Problemet med den løsningen var at du kjøpte katta i sekken. Og han ville ikke ha den katta i smekken. Han humret over sitt vidd, sitt språklige artisteri. Folk beundret det trekket, visste han. Men en enda større ulempe ved nettdating var at man hadde så få muligheter hvis alt skar seg. For da hadde man laget litt av et spor. Det krevde innsats, kunnskaper og ressurser å være virkelig anonym på nettet. Faren for å avsløre seg gjennom brøkdelen av et sekunds uoppmerksomhet eller et ørlite feilskjær var stor, altfor stor til at han kunne ta sjansen. Og det betydde at hvis alt gikk galt, hadde han ingen mulighet til å tvinge henne til å betale den rette prisen for å ha kommet til kort. Hun ville bare gå tilbake til sitt gamle liv som om ingenting hadde hendt. Da ville hun vinne.
Det kunne han ikke tillate. Det måtte finnes en annen løsning. Slik ble det til at han klekket ut planen. Og det var derfor det hadde tatt så lang tid å komme til dette punktet. Han hadde måttet utvikle en strategi, deretter hadde han måttet granske den fra alle tenkelige vinkler, og så hadde han måttet foreta de nødvendige undersøkelsene. Og først nå var han klar til å sette i gang.
Han kledde seg anonymt i svart, en billig dongeribukse og pologenser, så knyttet han omhyggelig lissene på de svarte vernestøvlene. For alle tilfellers skyld. Nede i første etasje kokte han seg en kopp grønn te og spiste et eple. Så gikk han i garasjen og kontrollerte nok en gang at alt var i orden. Fryseren var slått av og sto med åpent lokk, klar til å ta imot sitt innhold. Ferdigkuttede tapebiter hang langs en hyllekant. På et spillebord lå håndjern, en sjokkpistol, glassfiberhyssing og en rull isolasjonstape på rad og rekke. Han tok på seg regnjakken og la sakene i lommene. Til slutt tok han et metallskrin og gikk inn på kjøkkenet igjen.
Fjerde og femte punkt haket av.
Han kastet et siste blikk rundt i garasjen og så at han hadde trukket inn litt løv og rask sist han var der inne. Med et sukk satte han fra seg skrinet og hentet kost og feiebrett. Kvinnfolkarbeid, tenkte han utålmodig. Men hvis alt gikk som det skulle i dag, ville han snart ha et kvinnfolk til å gjøre det.
Til toppen