Året er 1946, og over hele verden krysser unge kvinner havet for å gjenforenes med mennene de giftet seg med under krigen. De er på vei mot en ukjent fremtid. Fire kvinner går ombord på Victoria som skal seile fra Sydney i Australia til England. Tilsammen legger mer enn seks hundre unge bruder og over tusen menn i tjeneste ut på denne underlige ferden.
Æreskodeksen blant offiserer og mannskap er streng, og menn og kvinner skal være adskilt på turen. Likevel vil livene til dem som befinner seg om bord på Victoria berøre hverandre på måter marienen aldri hadde kunnet forstille seg.
Og Frances Mackenzie, en gåtefull ung kvinne med en fortid som som hjemsøker henne uansett hvor mange mil hun legger mellom seg og hjemlandet, skal oppdage at reisen noen ganger kan være viktigere enn målet.

I 1946 gikk Royal Navy inn i siste fase av etterkrigstransporten av "krigsbruder", kvinner i alle aldre som hadde giftet seg med britiske soldater, befalingsmenn og offiserer som hadde tjenestegjort i utlandet. De fleste ble hentet med troppetransportskip eller passasjerskip chartret for anledningen. Men 2. juli 1946 begynte 655 australske krigsbruder på en enestående reise: De dro av sted for å møte sine britiske ektemenn om bord på marinefartøyet "HMS Victorious" – et hangarskip.
Mer enn 1100 mann – og nitten fly – ledsaget dem på en ferd som varte i nesten seks uker. Den yngste bruden var femten. Minst én var blitt enke før hun nådde sitt bestemmelsessted. Min bestemor, Betty McKee, var en av de heldige som ble belønnet for sin troskap.
Denne oppdiktede fortellingen, som henter sin inspirasjon fra den lange reisen, er dedisert henne og alle de andre brudene som var modige nok til å sette sin lit til en ukjent fremtid på den andre siden av kloden.

Juli 2004
Jojo Moyes