Gjennom 200-årsjubileet for 1814-grunnloven har vi fått øye på presten Nicolai Wergeland, den gang kapellan i Kristiansand, på en ikke særlig tiltalende måte. Vi står igjen med et bilde av en ærekjær kranglefant og forblindet danskehater. Han har blitt framstilt som en møteplager, i tillegg til å bli utpekt som syndebukken bak «jødeparagrafen». Riktig nok var han også mannen som fant på å kalle nasjonalforsamlingen for Storthing. Men for ettertida har han første og fremst blitt stående igjen som far til Henrik Wergeland og Camilla Collett.

Fra å ha vært Norges kanskje mest populære mann i årene før 1814, forsvant Wergeland inn i et 13 år langt eksil som sogneprest på Eidsvoll, før han igjen sto fram som den stridsmann han var, og kom med epokegjørende bidrag som nasjonsbygger og samfunnsdebattant på 1830- og 40-tallet. Den skarpsindige og beleste gutten som i sin tid kom fra Korskirken fattigskole i Bergen har med denne boka fått sin første biografi.