Hva har partiene til enhver tid ment om de utdanningspolitiske hovedspørsmålene? Hvilke temaer eller saker er tillagt størst betydning? Hvordan har tenkningen endret seg fra 1945 og fram til 2000? Hvilke konfliktstrukturer og allianser har vi sett?

Norsk utdanningspolitisk retorikk består av tre separate studier som til sammen gir et detaljert bilde av retorikken i de politiske partienes programmer fra 1945 til 2000. De beskriver og analyserer hva partiene sier om utdannings- eller opplæringsspørsmål. Studiene sier ingen ting om hvordan partiene har handlet i praktisk politisk virksomhet.

Hva har partiene til enhver tid ment om de utdanningspolitiske hovedspørsmålene? Hvilke temaer eller saker er tillagt størst betydning? Hvordan har tenkningen endret seg fra 1945 og fram til 2000? Hvilke konfliktstrukturer og allianser har vi sett? Har avstanden mellom partiene minket eller økt? Dette er noen hovedspørsmål som boken søker å gi svar på. En annen viktig dimensjon er spørsmålet om retorikken gir uttrykk for ønske om kontinuitet og stabilitet, eller om oppbrudd og fornyelse er det som har stått i fokus.

De tre studiene er Per Eivind Kjøl og Alfred Oftedal Telhaug: Norsk skolepolitikk i etterkrigstida. Skole- og utdanningspolitikk i partiprogrammene fra 1945 til 1977, Alfred Oftedal Telhaug, Alf Inge Wallum og Rolf Th. Tønnessen: En ny skolepolitikk? En analyse av utdanningspolitikken i partiprogrammene 1981 – 1989, og Nina Volckmar og Alfred Oftedal Telhaug: Børs eller katedral? En studie av norsk opplæringspolitikk i partiprogrammene fra 1993 og 1997. Den første av studiene er tidligere gitt ut på Universitetsforlaget, mens de to siste bare har foreligget som lokalt produserte stensilutgaver. Nå samles de i en felles bokutgave med sikte på å gjøre dem tilgjengelige for det nasjonale forskersamfunnet og en bredere leserkrets.

Norsk utdanningspolitisk retorikk 1945 – 2000 er en bok for alle som interesserer seg for utdanningsspørsmål, enten det er i studie, eller som alminnelig, samfunnsbevisst borger.