Hvordan var Holocaust mulig? Hvordan kunne denne moralske katastrofen skje? Med Moderniteten og Holocaust fra 1989, en bok som stadig kommer i nye opplag og som i dag foreligger på en rekke språk, leverte Zygmunt Bauman ikke bare et banebrytende arbeid innenfor Holocaust-forskningen; han leverte et av de aller viktigste samfunnskritiske verkene i det 20. århundret overhodet. Baumans hovedtese er at Holocaust ville vært utenkelig uten moderniteten. Folkemordet på de europeiske jødene kan ikke forstås som et utslag av antisemittisme hos det tyske folk eller psykologiske avvik hos gjerningsmennene, men som en logisk følge av opplysningstiden og det moderne prosjektet. Med moderniteten ble nytte, produksjon og orden overordnede mål, mens ansvaret for medmennesket ble et anliggende for det ansiktsløse byråkrati. Med Baumans dyptpløyende analyse ble det skapt et veiskille i forståelsen av utryddelsen, som dermed ikke kan betraktes som et unntak, men som kontinuitet. Boken roper dermed et varsko til oss alle: De trekkene ved samfunnet vårt som gjorde Holocaust mulig, er ikke forsvunnet; det som har hendt før, kan skje igjen, om vi ikke blir oss bevisst hvilke etiske konsekvenser moderniteten bærer i seg. Moderniteten og Holocaust ble utgitt første gang på norsk i 1997 og kom i nytt opplag allerede i 1998. Denne nye, reviderte utgaven er i tillegg utstyrt med et nytt etterord som Bauman selv skrev i 2000, der han blant annet ser Holocaust i lys av senere folkemord. Boken inneholder fra før et eget forord som ble skrevet i anledning den norske førsteutgaven, samt Arne Johan Vetlesens klargjørende etterord.
