"Statsminister er det morsommere å ha vært enn å være." Kåre Willoch.

Denne boken handler om våre statsministre fra 1873 og fram til i dag. Vi begynner med den første norske statsminister med sete i Oslo – Frederik Stang, og ender opp med Jens Stoltenberg. To av våre fremste journalister, Per Egil Hegge og Gudleiv Forr, som siden 1960-tallet har vært tett på saker og skikkelser i det politiske Norge, gir oss 34 biografiske og politiske portretter. De tar utgangspunkt i sentrale begivenheter og saker i statsministrenes samtid. Vi møter dem både som politikere og som enkeltmennesker.

Hegge og Forr skriver om hvordan regjeringssjefene taklet de ulike utfordringene. Ble de drevet fram av plikt eller lyst? Hva slags mennesker var de? Hvor kom de fra? Og sist, men ikke minst: Hva slags ettermæle har de fått? Historiker Olav Njølstad ser nærmere på disse og flere spørsmål i bokens innledning og etterord.

Gjennom de 34 portrettene får vi samtidig et innblikk i parlamentarismens utvikling i Norge og ser hvordan selve statsministerrollen har endret seg over tid. En gang var statsministeren nærmest en kongetro tjener, før han i 1880-årene styrket sin stilling. Året 1884 representerer et historisk gjennombrudd for ideen om folkestyre, med Johan Sverdrup og Venstre-bevegelsens kamp for at statsministeren og statsrådene skulle få møte i stortingssalen til åpen debatt. Men hvordan har maktforholdet mellom Storting og regjering utviklet seg siden da? Er det riktig slik mange hevder, at regjeringen gradvis har styrket sin posisjon på Stortingets bekostning, og at statsministeren i dag er blitt en slags administrerende direktør for A/S Norge?