Forfatter: | Hans Olav Lahlum |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2014 |
Antall sider: | 432 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | K2 og Patricia |
Serienummer: | 5 |
ISBN/EAN: | 9788202450939 |
Kategori: | Klassisk krim og Nordisk krim |
Forfatter: | Hans Olav Lahlum |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2014 |
Antall sider: | 432 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | K2 og Patricia |
Serienummer: | 5 |
ISBN/EAN: | 9788202450939 |
Kategori: | Klassisk krim og Nordisk krim |
Lahlums kriminelle resept
En seriemorder går løs i Oslo på begynnelsen av 70-tallet. Unge kvinner blir funnet kvalt på ulike steder. Ved siden av likene er et bilde av en maur plassert.
Som vanlig er psykologi og etterforskning i sentrum når Kolbjørn K2 Kristiansen blir satt på sin hardeste prøve. Hans Olav Lahlum spiller intrikat litterær sjakk der andre forfattere tyr til blodsprengt action og fråtsing i spekulative grusomheter, og som i vanlig sjakk er analysen viktig. Hvem kan ha hvilke motiver, og hvem har alibier? Men er det nok denne gang? Kan K2 og rådgiver Patricia stå overfor en morder som dreper for spenningens og oppmerksomhetens skyld? I så fall kan Maurtuemordene by på en helt ny kriminell resept fra mister Lahlums tastatur.
I morderens hode
Hedda Halvorsen, student på Menighetsfakultetet, blir funnet kvalt en høstmørk kveld på Røa. Ingen vitner, ingen spor, til og med Patricia er nødt til å gi tapt når bildet av en maur ved siden av liket er det eneste sporet.
To dager senere skjer et nytt drap, jazzsangerinnen Lisa Elea, fast inventar på syttitallets Club7, blir funnet kvalt. Igjen er bildet av mauren på plass. K2 leter møysommelig etter noe annet de to drepte kan ha til felles, og til slutt, etter å ha gjennomført avhør etter avhør og daglige konsultasjoner med Patricia, er han på sporet. Så blir en kvinne fra et helt annet miljø i Oslo funnet kvalt med en identisk maur ved siden av seg …
Innerste tanker
Lahlum lar oss gå inn i seriemorderens innerste kursive tanker, lar morderen så å si tenke høyt i enkelte kapitler, uten at det leder oss nærmere den mistenkte eller gir oss en dypere forståelse for hvorfor morderen gjør det han gjør. Et nytt, intrikat sjakktrekk av Lahlum, som bidrar til å gjøre dette til ”en psykologisk thriller”. Men selv om du blir kjent med et komplett ubegripelig sinn, er du fortsatt sjakk matt og nødt til å lese videre med 70-tallets tidskoloritt flimrende over netthinnen, hele tiden på desperat jakt etter den skyldige.
Både leser og løser
Vil du ha en bok der du både leser og løser, er dette midt i blinken. Alle steiner blir snudd trill rundt, brikke etter brikke legges på plass i en sjarmerende, dog noe gammelmodig stil og svært dannet tone. I tillegg er det ambivalente kjærlighetslivet til K2 en knallrød tråd. Forlovelsen med Miriam fra forrige bok er brutt, og nye muligheter åpner seg når Patricia viser seg å være i besittelse av følelser. Det innebærer at K2 må holde sengetøyet sitt rent, men om han får bruk for det er en annen sak. For Lahlum fornekter seg selvfølgelig ikke. Han holder deg på pinebenken, også når det gjelder K2s kjærlighetsforhold. Men fortvil ikke, selvsagt blir du belønnet til slutt. Når Maurtuemordene er lest og løst, har du svaret – og resepten – på både forbrytelser og kjærlighet.
Av Bernt Roald Nilsen
Maurtuemordene | |||
Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2014 | |
Maurtuemordene | |||
Bokmål | Ebok | 2014 | |
Maurtuemordene | |||
Bokmål | Heftet | 2015 |
Jeg har i tankene stått og ventet akkurat her hver kveld i
flere uker. Nå, mandag 24. april 1972, er første gang jeg
gjør det i virkeligheten også.
Armbåndsuret mitt viser ti på elleve. Kvelden er mørk
og litt våt. Regndråpene i luften øker ytterligere min spenning.
Da jeg gikk hjemmefra var jeg fortsatt i tvil om
jeg kunne gjennomføre dette. Men idet jeg endelig sto her
alene i regnet var all tvil som blåst bort. Den formuleringen
var mer fiks enn jeg først forsto selv. Jeg ler litt for
meg selv. Har alltid visst at jeg er skarpere enn folk flest
aner.
Veien er på kveldstid enda mindre trafikkert enn jeg
trodde. Jeg har stått her og ventet i snart ti minutter uten
å se et menneske, og bare to personbiler har kjørt forbi.
Ingen kommer til å se oss når det skjer. Regnet vil vaske
vekk de få sporene jeg etterlater meg her i veikanten.
Spenningen sitrer i hele kroppen nå. Jeg som ellers kan
kjenne meg lett døsig selv på formiddagen, kjenner meg i
denne sene kveldstime mer våken enn noensinne. Jeg ville
gjort dette i kveld selv om jeg visste at jeg ikke kunne
slippe unna med det i morgen. Det kjennes stadig mer som
en plikt, et slags instinkt jeg alltid har båret i meg. Eller
kanskje mest som et gudegitt oppdrag jeg bare må utføre
før jeg kan gå tilbake til mitt hverdagslige liv. Det gjelder
først bare å være sterk nok til å gjennomføre det. Etterpå
gjelder det bare å være kjapp og klartenkt nok til å unnslippe.
Jeg kan fortsatt ikke se noen i kveldsmørket, men hører
skrittene hennes nå. Helt siden mine tidlige barneår har
jeg hatt både en uvanlig skarp hørsel og en svært god hukommelse
for ulike skritt. Da jeg var to år, kunne jeg
kjenne igjen mine besteforeldres skritt på gaten fra balkongen
utenfor tredje etasje i bygården hvor de bodde. Nå har
jeg for lengst gjenkjent disse. Det er skrittene til den unge
kvinnen jeg venter på. Hun er vakker, men kald. En kvinne
med varm pust, men et hjerte av is. Hun er en av dem som
liksom tilfeldig glemmer å kneppe øverste knapp i blusen,
og som liker at menn ser det, men som aldri har tenkt å la
dem få se noe mer.
Jeg står her for å drepe en av de kvinnene som bare elsker
seg selv.