- Du er ei ku, Mamma Mø, sa Kråka. - Ei spesiell ku, men likevel ei ku. Kuer ... Husker ... Ikke!
- Nei, nettopp, sa Mamma Mø. - Det er synd på oss kuer som aldri får lov til å huske.
- Synd på! ropte Kråka. - Kra! Kuer skal gå og beite. Og så skal de ligge og tygge drøv og glo rett ut i lufta. Og så skal de inn og bli melket, og det skal de være fornøyd med! - Ikke jeg, sa Mamma Mø. - En trenger ikke bestandig stå og tygge og glo, bare fordi en er ei ku!